Media literacy, kjennskapen til hvordan media fungerer. Mediekunnskap. Hvordan den fremadstormende generasjonen forholde seg til media både nå i vår egen samtid, men også i fremtiden? I hvor stor grad er viktigheten av kompetente elever med gode ferdigheter innenfor mediekompetanse? Hva er media? Og hvilken makt har media?
I denne bloggoppgaven skal jeg ta for meg Brian O’Neill og Ingunn Hagens publikasjon i tidsskriftet ”Policy press at the University of Bristol”. Publikasjonen ”Media literacy” tar for seg medieliteracy, eller mediekompetanse, og hvordan en kan tilegne seg en slik kyndighet.
I artikkelen er hele poenget med teksten å diskutere seg frem til flere konklusjoner; hva er medieliteracy, hvordan oppnår en medieliteracy og hvordan påvirker medieliteracy det politiske landskapet?
”The media are constructed and that they have commercial, ideological and political implications” er en sterk påstand fra teksten som impliserer et sterk varsko mot uvitenhet når det kommer til virkningsgraden og effekten media kan ha på både mennesker og samfunn. Som en følge av at media er konstruert, vil en kunne bruke media på måter som potensielt kan være skadefullt om en ikke innehar ferdigheter til å forstå bruksmåtene media innehar. Angående disse ferdighetene, lanserer teksten et begrep ”digital medieliteracy” som forklarer ferdighetene og kunnskapen til hvordan media fungerer gjennom digitale verktøy.
Det er fire dimensjoner som påvirker hva medieliteracy er: tilgjengelighet, analyserende, evaluerende og produserende. Hver og en av dimensjonene er med på å skape og definere hva medieliteracy er. Tilgjengelighet handler om ferdighetene og kompetansen som må til for å finne mediert innhold. Det kan være fysisk tilgang til internett, tilgang til en datamaskin eller smarttelefon eller simpelthen ferdighetene til kjernen til hvordan en søkemotor eller en nettleser fungerer. Den analyserende dimensjonen handler om hvor gode egenskaper en har til å dekode sammensatte tekster; sette ytringene/kommunikasjonen i kontekst til kulturelle og sosiale sammenhenger. Den evaluerende dimensjonen beskriver ferdighetene i å evaluere i hvilken grad kultur, politikk, økonomi og historie spiller inn i produksjonen av mediert innhold. Den evaluerende dimensjonen kan likså godt sammenlignes med Belshaws ”critical element” om digital literacy. Den produserende dimensjonen handler om ferdighetene til å bruke ulike medieverktøy til å kommunisere og produsere egne meninger, delta i offentlige debatter og delta interaktivt med andre.
Alle de nevnte dimensjonene ovenfor samlet kan ifølge Brian O’Neil og Ingunn Hagen sidestilles med å inneha ferdighetene som kreves for å forstå medieliteracy og dermed det å ha digital medieliteracy.
En påstand som teksten diskuterer, er hvordan ungdommer er nødt til å tilegne seg digital medieliteracy for å kunne forstå hvordan media fungerer og på den måten få muligheten til å delta i demokratiet. Ved å inneha ferdigheter til å forstå hvordan media fungerer og hvordan en kan delta, har en mulighet til å påvirke samfunnet og dermed også delta i demokratiet med å både inneha rollen som mottaker og avsender. Uten disse ferdighetene vil det være vanskelig å forstå facebooksnuttene til Donald Trump og Hillary Clinton, bruke -Twitter til å uttrykke sine egne meninger, eller få tilsendt stemmeseddelen via internettet. Internettet i seg selv er nøkkelen for å forstå hvordan kommunikasjon, informasjon, underholdning og handel fungerer og påvirker demokratiet en selv er en del av.
Som en følge av at styreformen demokrati står så sterkt i den vestlige verden og at den teknologiske utviklingen har sprengt alle grenser for hva som er mulig innenfor samfunnsendringer har blant annet EU sett viktigheten av at alle forstår hva media er, og spesielt de unge! Derfor har EU satt i gang arbeidet med å utvikle nasjonale bevissthetsprogram som skal sørge for at alle kjenner til hvordan internett brukes og hvordan media fungerer. Dette for å sikre at alle skal kunne føle seg inkluderte i demokratiet.
Mye av det som kommer frem om hva medieliteracy er, kan relateres til digital literacy. Og store deler av teksten får tankene til å spinne hen mot nettopp digital literacy. Teksten prøver og på sett og vis å synliggjøre likhetene, men til slutt kommer viktigheten av å ha forskjellige termer frem: ”Beyond this, however, media literacy in the digital context must also incorporate the full range og users’ engagement with digital media from ingormation searching, entertainment and game playing, to communicating and creating content, and not the received versions of literacy inherited from print or audio-visual literacy”. Med andre ord omfavner medieliteracy noe mer enn det digitale. Det digitale fremstår som noe teknologiske verktøy, mens media er formen og innholdet som strømmer ut fra verktøyene. Medieliteracy er det som må forstås og tolkes, mens digital literacy er koder som må dekodes.
Av det som kommer frem i avsnittet ovenfor kan en se at teksten har dyp relevans for faget literacy. Det å kunne trekke inn medieliteracy som noe mer enn bare digital literacy, viser bare hvor komplekst begrepet literacy i seg selv er. Teksten innehar et nytt synspunkt i debatten omkring hva literacy kan være, og er med på å berike debatten med å synliggjøre en del viktige aspekter med literacy, spesielt medieliteracy og digital literacy. Om en er glad i Belshaw og han synspunkter på hva digital literacy er, er artikkelen ”Media literacy” et godt steg på den videre refleksjonen rundt temaet digital literacy. Teksten er veldig relevant videre for posisjonen media har i samfunnet og hvordan en må ha tilgangskompetanse for å kunne forstå hva media egentlig er. Alt er i bunn og grunn en videre føring av pensum og kunne like greit ha stått på pensumlisten. Alt i alt en veldig god fagartikkel som belyser viktige og nye aspekt med literacy.
Skrevet av Oskar Alvereng
Litteraturliste:
Belshaw, Doug,
2014. The Essential Elements of Digital Literacies. Selvpublisert. Hentet fra: http://digitalliteraci.es 21.09.2016
O’Neil, B. og Hagen,
I. ”Media literacy”. Publisert i Policy
Press at the University of Bristol, 2009. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/j.ctt9qgvds.
