Digital Literacy

Tiril R. Myran

Alternativ B – Digital Literacy

Innledning

I dette innlegget skal jeg skrive om hvorvidt det trengs en egen definisjon for digital literacy, er ikke literacybegrepet nok i seg selv? Literacybegrepet er et stort begrep som omfatter alt av hvordan vi leser og forstår forskjellige typer tekster. Men da måten vi leser og forstår på er i konstant endring mener enkelte at det er behov for en egen definisjon på literacy når det kommer til for eksempel digitale tekster.

Begrepet digital literacy har blitt mer relevant med tanke på den digitale utviklingen i samfunnet. De fleste bruker digitale midler hver dag og digitale hjelpemidler finner vi nå i de fleste klasserom i norske skoler. Elevene bruker datamaskiner og smarttelefoner til å finne tekster relevant for fagene de har og enkelte lærere har kuttet ut fagbøker i tillegg kan en bruke lesebrett og laste ned bøker istedenfor å kjøpe fysiske bøker. Men er det nødvendig å ha en egen definisjon for digital literacy? Eller er literacybegrepet nok?

Jeg skal forklare forskjellen mellom begrepene literacy og digital literacy, så skal jeg se på bakgrunnen for utviklingen av begrepet digital literacy basert på pensum i faget NORD2600.

Hoveddel

Definisjonen av literacy er i følge ordboken Merriam – Webster evnen til å lese og skrive, og kunnskapen som relaterer til et spesifikt tema (Merriam – Webster, udatert). Altså omfatter dette begrepet alle slags tekster inkludert digitale tekster. Ifølge Belshaw er literacy mye dypere enn bare definisjonen og åpner derfor opp for en rekke spørsmål, som hva lesing og skriving egentlig betyr, Belshaw beskriver begrepet som et konsept (2014).

Definisjonen av digital literacy er ifølge Paul Gilster ”the ability to understand and use information in multiple formats from a wide variety of sources when it is presented via computers” (Knobel & Lankshear, 2015). Altså er digital literacy de tekstene vi finner gjennom datamaskiner og spesielt da gjennom internett. Det er også hvordan vi bruker digitale hjelpemidler til å finne informasjon på internett. Dette handler om mange aspekter ved bruken av de digitale hjelpemidlene vi har, blant annet hvordan vi søker og finner nettsider og tekster vi trenger. Det handler i stor grad om hvordan vi tilegner oss ferdigheter som gjør det enklere for oss å bruke de digitale hjelpemidlene (Ibid). Hvis jeg skal bruke Gilsters definisjon av digital literacy kan en si at i dagens samfunn bruker de fleste nordmenn digital literacy for å tilegne seg kunnskap om så det er lesing av nyheter på nettaviser eller om det er informasjon skoleelever leter opp for å jobbe med skolefag.

Om digital literacy forklarer Belshaw at begrepet fungerer som en modifisert versjon av literacy (2014). Da Literacybegrepet allerede er et dypt og omfattende begrep blir det da dypere eller tar det for seg en liten del av det som allerede går under literacybegrepet sånn at det blir mindre omfattende? Det er ikke et riktig svar på det spørsmålet ifølge Belshaw. Det er helt opp til den som skal tolke begrepet, enkelte vil kanskje mene at digital literacy gjør begrepet literacy mer tvetydig enn det allerede er. Digital literacy blir tolket forskjellig av forskjellige forskere og derfor fører disse forskerne videre forskjellige forståelser av begrepet (Belshaw, 2014). Jeg kommer til å bruke de definisjonene jeg allerede har skrevet tidligere i innlegget da det er enklere å forholde seg til en definisjon til hvert av begrepene.

Belshaw beskriver bruken av digital literacy som enda mer tvetydig enn literacybegrepet (2014). Men det å ha kunnskap fra forskjellige typer literacy er viktig for å lære mennesker å kunne assosiere og sette ting i kontekst. Det å skulle tilegne seg all kunnskap gjennom digital literacy vil ikke lære folk å forstå sammenhenger. Derfor kan det være problematisk å dele opp typer literacy da alle henger sammen og er nødvendige for å forstå sammenhenger (Belshaw, 2014). På grunn av måten all literacy henger sammen mener enkelte at det vil være problematisk å skulle dele opp disse i modifiserte begreper.

Belshaw påpeker også at literacy alltid har utviklet seg i takt med teknologien (2014). Eksempler på utviklingen av literacy og teknologi er boktrykkekunsten, den førte til flere trykkede tekster som gjorde tekst tilgjengelig for flere mennesker enn tidligere. I dag kan vi låne bøker gratis på datamaskiner fra enkelte bibliotekers nettsider. Utviklingen har ført til et behov for å modifisere begrepet literacy sånn at vi kan dele opp betydningene av begrepet. Visuell literacy og informasjonsliteracy er andre eksempler på hvordan vi kan modifisere literacybegrepet (Belshaw, 2014). Det er viktig å påpeke at selv om vi i dag har modifiserte versjoner av literacy så betyr ikke det at disse ikke hører til under literacy som et eget begrep.  

Det å ha et eget begrep som kun omfatter den digitale delen av literacy er en fordel da den digitale literacyen har ført til helt nye måter folk kan tilegne seg informasjon på. Den digitale delen av literacy er omfattende, men kan ofte med fordel skilles fra literacybegrepet da dette all digital literacy henger sammen med den digitale og teknologiske utviklingen (Knobel & Lankshear, 2015).

Konklusjon

Det å skulle ha et eget begrep for digitale tekster kan gjøre literacybegrepet både vanskeligere og enklere å forstå, alt ettersom hvordan en definerer digital literacy. Min mening er at en tydeligere forstår hva slags literacy det er snakk om når en modifiserer begrepet. I tillegg er begrepet relevant med tanke på den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste årene. Det å spesifisere at det er snakk om literacy gjennom digitale hjelpemidler kun ved å bruke begrepet digital literacy vil gjøre det enklere å forstå hva det er snakk om i enkelte tilfeller.

Jeg er enig med Belshaw om at alle typer literacy henger sammen på et vis, men jeg vil også påpeke at modifisering av literacy ikke er skiller forskjellige typer literacy fra hverandre.

Derfor konluderer jeg med at det å ha et eget literacybegrep for digitale tekster er en fordel, men ikke nødvendig i alle sammenhenger.

Kildeliste

Belshaw, Doug. The essential elements of digital literacies. (2014). Hentet 20.09.16 fra: file:///Users/Tirilosaurus/Downloads/The%20Essential%20Elements%20of%20Digital%20Literacies%20(v1.0).pdf

Knobel, Michele & Lankshear, Colin (2015). Digital Literacy and digital literacies. Hentet 21.09.16 fra: https://files.itslearning.com/File/Download/GetFile.aspx?FileName=digital_literacy_and_digitalliteracies_-_policy_pedagogy.pdf&Path=sMay4IfdbGoeBO1fhwm3DsjltyQOAr03qZ3RJaCndHdhBv9%2b6MUkcQxzU6gKqS6g%2bBXQM%2b7K%2fxxUYPF7GxQ3EZ0l9k4%2by2pW6SYHMZwRqoxqZBk5awBZg573Qx4bUtvM7qrf%2bkjOT3Y2GzmJtkRhZXPiVqEDdOFkE3fE9T%2b19aM%3d&MimeType=application%2fpdf&Domain=ntnu.itslearning.com&TimeStamp=636104084739995074&Signature=U%2bgvGLENnkapTc7xRuFCgX3p94P9It%2b10bPObRa%2f2Zp5UFbjVp7A0YV5lBd6hDctwr3SxNoFe3hYxXHCNIBvEXsie6nhSAsExAfGVkwfS8mlq8GQoLzdiRkJH%2bsMWcfREIDaDdll4MeJuiwIdzmk4sKkpr1rWUaUbSjeMaMl5uM%3d

Merriam – Webster. (udatert). Hentet 23.09.16. fra: http://www.merriam-webster.com/dictionary/literacy

Bloggoppgave B

Hva gjør vi med en definisjon?

Bloggtekst 1 Oppgave B. digital literacy.

Trenger vi egentlig en egen definisjon av literacy for digitale tekster? Diskuter spørsmålet med utgangspunkt i Belshaw 2014 samt minst én selvvalgt artikkel fra den øvrige pensumlitteraturen.

Bloggtekst 1 Gustav Hopen

Hva bruker vi en definisjon til? En definisjon av definisjon vil være en spesifisering av hvilken mening en knytter opp til et ord eller uttrykk i en gitt kontekst. Hvorfor trenger vi så definisjoner? For at andre deltakere i en kommunikasjonssituasjon skal forstå hva avsenderen mener med et utsagn. En definisjon skal kunne invitere et bredere publikum som mottaker av utsagnet avsender sender.

Belshaw er tilbakeholden med å komme med en klar definisjon på digital literacy i sin bok «The essential elements of digital literacy». I følge Belshaw, må definisjonen av digital literacy komme fra deg som leser. Hvordan du formulerer definisjonen vil komme an på den aktuelle situasjonen hvor begrepet nyttes. Det betyr ikke at Belshaw utelar en forklaring på hva digital literacy er, i boken (Dette ville vært noe absurd, med tanke på tittelen).

Trenger vi en egen definisjon for literacy i digitale tekster? Svaret er ja, men med noen forbehold.

Tekst har endret seg. Det høres kanskje rart ut, men tekst er ikke det samme som det var for 10, kanskje bare 5 år siden. Vår forståelse av hva en tekst er har blitt mye bredere. For bare noen århundrer siden var skrivekyndighet en egenskap forbeholdt bare en nisje av samfunnet. I dag er skrivekyndigheten nært 100% i det minste i den vestlige verden (Belshaw, 2014).

Tidligere definisjoner av literacy som strengt talt bare skrivekyndighet er i dagens globaliserte samfunn mangelfulle. Jeg vil selv, og uten noen fancy, kilde anslå at brorparten av skriveprosesser som skjer, i det minste her til lands, skjer gjennom et digitalt medium. Denne teksten som jeg skriver nå, men som du leser i ditt eget «nå», er skrevet på en ASUS-PC ikke for hånd, ingen penn og papir involvert. Er det så noe annet å skrive på PC enn med penn?

Som vi så deler Belshaw literacy inn i åtte perspektiver, vi så også at alle disse kan anvendes for digital literacy. Han deler dem altså inn i cultural, cognitive, constructive, communicative, confident, creative, critcal og civic. En dypere innføring i alle disse perspektivene ville ikke vært hensiktsfult for den gjeldende teksten, da dette vil ta stor plass, og kaste bort dyrebar tid for akkurat du som leser denne teksten nå. Jeg skal likevel forsøke å definere alle perspektivene med en setning.

Cultural – å forstå den kulturelle konteksten teksten opererer i.

Cognitive – å vite hvordan man skal utføre skriving eller lesing rent metodisk.

Constructive – å kunne skape en tekst eller skape en forståelse av tekst.

Communicative – å beherske kunsten i å formulere en mening i tekst.

Confident – å kunne utøve tekstforståelse med selvtillit for et bedre resultat.

Creative – å skape noe helt nytt i tekst.

Critical – å kunne gjennomskue maktstrukturer og åpenbarheter i literacy

Civic – at skrivingen tjener det sivile samfunn.

Alle disse elementene som Belshaw mener er integrative innen en forståelse av literacy, er ikke bare anvendbare i digital literacy, men også nødvendige for å forstå hva literacy i det hele tatt er. Literacy, digitalt eller ei, er jo et begrep en ikke bare kan søke opp på google og finne en enkel setning som gir øyeblikkelig forståelse (Da hadde vi jo ikke hatt et helt fag om det).

Hvorfor er det så viktig at vi forstår hva literacy handler om? Ved forståelse av begreper kan en lettere forske på et emne. Men er det noen årsak til at vi skal forske på literacy? For å kunne styrke tekstanvendelse, tekstforståelse og tekstkritikk hos befolkningen.

Trengs så dette? En studie kalt KAL-undersøkelsen, utført av Lars Sigfred Evensen seint på 90-tallet viser at norske grunnskoleelever i de aller fleste tilfeller velger en fortellende tekst over en reflekterende tekst. Dette blir sett på som problematisk. Da de fleste tekster elevene skal skrive i høyere utdanning og også i livet videre vil være reflekterende (Berge og Herzberg, 2005). Målet med norskfaget er jo tross alt ikke at alle skal bli roman- og novelleforfattere.

Hvordan skal så dette løses? Hvordan skal vi styrke disse kvalitetene, og friste grunnskoleelever til å skrive mer reflekterende tekster? Jeg mener Belsaw introduserer en modell som kan anvendes til formålet. Nemlig SAMR-modellen.

Belshaw snakker om at digital literacy kan anvendes på fire måter i undervisning. «Substitution» går på å erstatte et akustisk virkemiddel med et digitalt et. «Augementation» går på å anvende et digitalt hjelpemiddel på en måte som er praktisk og hensiktsmessig for oppgaven. «Modification» går på at parameterne for oppgaven endrer seg etter inkluderingen av et digitalt hjelpemiddel. «Redifinition går på at introduseringen av et digitalt hjelpemiddel skaper nye oppgaver som en ikke før har kunnet tenke seg.

Utfordringen for oss norsklærere bør altså gå på å introdusere skriveoppgaver innen reflekterende tekst, som gjør bruk av digitale hjelpemidler på en spennende måte. Dette tror jeg kan forbedre undervisningskvaliteten og gjøre det morsommere for grunnskoleelever å engasjere seg selv for oppgaven.

Dette er grunnen til at vi trenger en klar definisjon på literacy i digitale tekster. Vi behøver en ekte diskurs rundt temaet, og flere norsklærere må henge med på den nye måten å skrive tekst på, slik at grunnskolen lettere forberede elevene sine til videregående, universitetet og jobblivet.

Litteraturliste: 

Belshaw, D. (2014). The Essential Elements of Digital Literacies. Hentet 24 sept. 2016

Berge, Kjell Lars. Herzberg, Frøydis. (2005) Ettertanker- og tanker rundt fremtidens utfordringer. Fra "Ungdommens skrivekompetanse"  Universitetsforlaget: Oslo

Alternativ A

Alternativ B.
Oskar Alvereng

”I dag kan du bli norsklærer uten å ha lest verken Holberg eller norrøn litteratur”.[1] Sitatet kommer fra Torill Steinfeld ved UiO i en artikkel i Klassekampen fra 2013 hvor spørsmålet om hvorvidt dagens lærerutdanningsinstitusjoner fokuserer nok på den litterære delen av norskfaget kontra den formidlende delen av faget: språk, tekst osv. Men spørsmålet burde nok heller være: Hvilken betydning har norskfaget, og litteraturen spesielt, for dagens og morgendagens samfunn? Er det fortsatt like viktig at alle skal ha pløyd seg igjennom ”Synnøve Solbakken” før en har gjort seg ferdig med grunnskolen?

Hvilket samfunn lever vi i dag og hva er det som preger samfunnet i dag jamfør tidligere? For det første; vi lever i en tekstmediert, sosial verden hvor ulike former for tekster, sammensatte eller ikke, preger hverdagen til alle mennesker.[2] 80 prosent av alle arbeidstakere er avhengige av å kunne forstå tekst.[3] Med andre ord er verden den dag i dag en helt annen en fra den for bare 50 år siden. Det er tekster rundt oss til en hver tid og det påvirker hvordan en nå må forholde seg til tekster. Kunnskapsløftet har på mange måter tatt hensyn til denne utviklingen, og har i læreplanen tatt større hensyn til blant annet språkutvikling med fokus på lesing, semiotikk, argumentasjon og tekstproduksjon i stedet for fokus på hva en leser og hvorfor en leser (litterære tekster). Debatten gjelder hvorvidt den klassiske litteraturen fortsatt er viktig for fremtidens unge, og det er det som er spørsmålet og stridens kjerne. Skal alle kjenne til Synnøve Solbakken og hvorfor skal en det?

Om alle skal lese Synnøve Solbakken, Ibens ”Et dukkehjem” eller et annet kanonisert, litterært verk i løpet av skolegangen, må det ligge en kulturell forankring i bunn for å kunne legitimere at en slik leseliste skal kunne forsvares. Gjennom kulturell forståelse av litteraturen, evner en å ta opp verdier og normer samfunnet er tuftet på! Klassisk, kanonisert litteratur (normativt sett, da det ikke er noen faktisk, kanonisert litteratur i Norge i dag)  må kunne gi fremtidens borgere noe annet enn et gufs fra fortidens nasjonsbyggingsprosjekt kun for prosjektets skyld. Med det legger jeg i at for å kunne forstå litteraturens rolle i dagens samfunn, så må en se hva en legger i litteraturens funksjon i samfunnet.

Jon Smidt hevder i artikkelen ”Skviset ut av læreplanen”[4] at litteraturen er knyttet sterkt opp til begrepet ”danning”. Altså er litteraturen med på å forme unge til selvstendige, reflekterte, undrende og kreative individer. Men også egenskapen til å forstå og tolke tekster av ulikt slag blir utviklet. Dannelse er på mange måter et konservativt begrep en gjerne forbinder med det tidligere borgerskapet, men i denne teksten ligger det en annen forståelse til grunn: forståelse av tekst sett ut i fra individet i lys av samfunnets kulturelle bagasje. Med forståelse av litterære tekster ut fra sin egen samtid og fortid, vil man på den måten forstå teksters gjennom et kritisk perspektiv og øke elevenes danning.

På samme måte som da Camilla Collet skrev i ”Kvinden i litteraturen” at ”Romanen er en Afspejling af Livet (...)”, kan en forstå det i en kontekst hvor en mener at litteraturen er en avspeiling av livet. Slik som Gudmund Hernes i sitt essay ”Samfunnets store speil” beskriver påvirkningen av litteraturen i norskfaget i dagens og morgendagens samfunn, så kan det virke som om en forståelse av litteraturen i seg selv er en forståelse av norskfaget og samfunnet i som sådan.[5] Den kyndigheten en opparbeider seg ved arbeid med litterære tekster vil på den måten hjelpe unge elever/studenter i et hverdagsliv som er fullt av tekster.

Jeg er på mange måter enig i den kritikken som kommer mot læreplanens høyere prioritering av språkferdighet og kommunikasjonsdelen kontra den litterære delen i dagens norskfag og den bekymringen som meddeles angående studenters mangel på kjennskap til Wergeland o.l. Vi er omringet av litteratur som krever tolkning, forståelse og det å kunne plassere innhold og perspektiver i ulike kontekster. For å opparbeide seg en slik kyndighet, vil bruk litterære tekster være en god måte å tilegne seg disse egenskapene. I en verden hvor tekster ikke bare finnes i lærebøker, romaner, aviser, men også i svært stor grad lett tilgjengelig på internettet i form blogger, videosnutter, multimodale tekster osv. Her er det kanskje svært sjeldent av Synnøve Solbakken eller Peer Gynt dukker opp i sin originalitet, men det betyr ikke dermed at Bjørnson og Ibsen ikke spiller en viktig rolle i norskfaget som sådan. Den kunnskapen  og dannelsen en sitter igjen med vil hjelpe til å sortere ut disse multimodale tekstene og fordre til at individenes eksponering blir møtt med refleksjon, kritisk tenkning, forståelse og en økt bevissthet til hvordan ulike sosiale grupper knyttes til sosialisering, ideologier og maktrelasjoner i forskjellige tekster og i kommunikative praksiser.[6]

En forståelse for hvordan slike maktrelasjoner og sosialisering påvirker individene gjennom digital kommunikasjon, som i dag preger hverdagen, vil skapes gjennom arbeid med litteratur. Egenskaper det ellers vil være vanskeligere å tilegne seg. En kan se på litteratur i norskfaget som modningsfaget til individet. Det er vanskelig å teste slik modenhet, eller dannelse om du vil, men det vil komme til syne med tanke på hvordan individet reagerer på påvirkningen av hverdagslige tekster, både digitale, multimodale, sammensatte tekster og skriftlige verbaltekster.

For å forstå litteraturens plass i samfunnet, og forstå hvorfor mange mener det er forsvarlig å mene at alle skal lese Henrik Ibsen, må en erkjenne litteraturens kulturelle egenskap i sin egen samtid. En må forstå at litteratur er elevens modenhetsfag som forbereder en på fremtiden ved hjelp av studier av fortid og nåtid gjennom litteratur. En formidler av kultur og evnen til kritisk tenkning, kulturell- og critical literacy, eller kyndighet/forståelse om du vil. Norsk er for meg akkurat dette som Jon Smidt sa det: ”(...) å forstå norskfaget som et levende kulturfag, der elevene står i dialog med stemmer (tekster) fra mange tider og lærer noe om hvordan tekster kan gi ulike perspektiver på verden.” ved hjelp av den skrivekyndige delen av faget. I dag, og i fremtiden, vil norskfaget drives fremover av spenningen mellom litteratursiden og språksiden. Og så lenge disse er avhengige av hverandre vil litteraturen alltid stå sterkt i norskfaget.

For å oppsummere kort, så vil det kunne være mulig å uteksamineres fra UiO uten å ha spesiell kunnskap om Wergeland, men litteraturen og norskfaget i dag og i tiden fremover vil trenge lærere med kulturell forståelse for formidlingsoppgaven de har og dannelsesreisen elevene skal igjennom. På bakgrunn av dette kan en vel kanskje tenke seg at så lenge lærere har denne kulturelle forståelsen bør iveren etter en kanonisert, norsk litteratur legges litt på is?

Litteraturliste:

(1) "Ibsen forsvant fra pensum", Klassekampen 26.10.2013, s. 17 – Del 1

-      (2)  Professor Street, Brian V. (2005). Understanding and defining literacy. Background paper prepared for the Education for All Global Monitoring Report 2006, Literacy for Life (2005)

-       (3) Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik (2005). Tilgangskompetanse. Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I: Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. (Red. Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Laila Aase). Det Norske Samlaget

-       (4) ”Skviset ut av læreplanen”, Dag Eivind Undheim Larsen. Klassekampen 1. 17.12.2015. Side 28.

-      (5)  ”Samfunnets store spei”, Gudmund Hernes. Morgenbladet. 22. januar 2016. Nedlastningsdato 23.09.2016. Url: https://morgenbladet.no/ideer/2016/01/samfunnets-store-speil

-     ( 6 )Dagrun Skjelbred og Aslaug Veum (red.). Literacy i læringskontekster. Første utgave. (2013). Cappelen Damm