Bloggoppgave 2 Gustav Hopen

LK06 Retorikkens revisjon

Retorikken har i dagens læreplan er fast plass ved aller år på videregående utdanning, og den forekommer også på ungdomsskolen. Men som de fleste lesere av denne bloggteksten vil vite, har det på langt nær alltid vært slik. Undertegnede trenger bare å tenke tilbake til egen skolegang for å konkludere med at tidene har endret seg. I 2013 kom en revidert versjon av læreplanen ut. Denne læreplanen ble som de fleste offentlige dokumenter og retningslinjer gransket av akademikere og analyser grundig. En av disse granskerne var Jonas Bakken, og i denne bloggteksten skal vi diskutere hans grunnsyn på denne saken, slik han presenterte i en artikkel fra 2013. Det vil også bli trukket bånd til NORD2600s pensum og literacyfaget.

I forbindelsen med dette høringsutkastet av revisjon av læreplanen LK06, publiserte Jonas Bakken denne artikkelen i tidsskriftet «Norsklæreren» 1. utgave fra 2013. Artikkelen heter «Retorikk i revidert læreplan» og i artikkelen diskuterte Bakken retorikkens plass i LK06, og i forslaget til dens revidering. Bakken kommer innpå hva som fungerer i LK06 og hva som trenger nye løsninger, og hvor vidt forslaget om revidering dekker disse behovene. Han snakker også om hva som ikke fungerer med revisjonen.

Artikkelens kredibilitet

Grunnen til at jeg har valgt akkurat denne artikkelen er min interesse innenfor retorikken. Jeg har hatt gleden av å undervise i temaet og da har jeg anvendt andre verker av Jonas Bakken. Etter å ha lett etter artikler om dette emnet støtte jeg tidlig på navnet hans igjen.

Jonas Bakken er førsteamenaustris for institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han er utdannet allmennlærer, han har mastergrad i nordisk språk og litteratur og en doktorgrad i retorikk. Han har undervist i norsk i videregående og er leder for den vitenskapelige komiteen for det aktuelle tidsskriftet «Norsklæreren» (Uio.no). Han har publisert vitenskapelige verker siden 2004, en av disse bøkene er kjent fra nordisk-studenters gamle pensumlitteratur «Retorikk i skolen» fra 2013 (Bakken, 2013), og har relevans også i dette faget.

Akkurat denne artikkelen har vært på pensumlister i andre fag, noe som gir den stor kredibilitet. Gitt hans stilling som komiteleder i tidsskriftet vil jeg nok konkludere med at artikkelen er fagfellevurdert, men siden jeg ønsket bekreftelse for dette utførte jeg et søk på UiBs register over vitenskapelige publikasjonskanaler. Her er Norsklæreren for 2013 listet som fagfellevurdert (Uib).

Artikkelens relevans for faget

I flere artikler fra vår pensumliste har vi møtt retorikken som skole, ofte i forbindelse med multimodalitet og multimodale tekster, som vi har møtt i for eksempel Løvlands artikkel «multimodalitet og multimodale tekster» (Løvland, 2010). Vi har også fått prøvd oss på en retorisk analyse av en multimodal tekst i vår egen undervisning på Dragvoll i Stian Hårstads forelesning/øvingsopplegg «Å lese multimodale tekster. Retorikk som analyseverktøy» (Hårstad, 2016). I sine slides refererer også Hårstad til Jonas Bakkens ovenfor nevnte bok «Retorikk i skolen». Det var i nettopp denne timen at studentene ved NORD2600 utførte nettopp en retorisk analyse av en reklame for Flyktninghjelpen, for henvendelse kan leseren dirigere sin oppmerksomhet til bildet under

Vi har blitt opplært til å forstå literacy i et bredt perspektiv. Literacy handler om tekster, om skriving, om språk og om mennesker. Literacy er et begrep vi bruker for å betegne en person eller en gruppe personers kompetanse til å uttrykke seg ved hjelp av skriving og andre teknologier. Det omfatter også en evne til å utvikle denne kompetansen og å anvende den i arbeid med å forstå andres utsagn i tekstformat. Reklamen henvist til over er også en tekst, selv om de møter andre kriterier enn hva som er blitt krevd av tekster i tidligere tid. En kan bestå av flere modaliteter enn bare avsnitt av ord, navn og tall. Modalitetene i en tekst kan også være bilder, lyder, filmer og mer (Løvland 2010).

I NORD2600 har vi møtt læreplanen i flere artikler. Både direkte og indirekte har vi lest artikler som omhandler elevers forhold til tekst og språk. Det eksisterer tross alt en forståelse av at det er i grunnskolen, og videregående skole at barn ungdom, og til en viss grad voksne, lærer seg å bli kyndige tekstforståere og produsenter. For å ta et konkret eksempel, møter vi i Helstad og Hertzbergs artikkel om deres forskningsprosjekt, flere lærere og deres tilnærminger til faste undervisningsopplegg (Helstad, 2013). I Sylvi Pennes artikkel «Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv» diskuterer hun hvilken plass litteraturen har i undervisningen og hvordan litteraturundervisningen foregår (Penne, 2013). Det er altså ikke helt uten grunn at jeg kan si, at vårt pensum i NORD2600 ofte har hatt sitt perspektiv satt mot skolen og lærere.

Før jeg kommer til gjennomgangen» av Bakkens artikkel vil jeg peke på enda en av våre pensumtekster, hvor retorikkens plass i læreplanen vil være relevant.

Doug Belshaw skrev i 2014 «The essential elements of digital literacy». Her behandler han digital literacy og lister åtte elementer han mener er viktig for forståelsen av begrepet. En av disse er «civic literacy». Civic literacy, som vi har valgt å kalle «samfunnsmessig literacy» på norsk, omhandler hvorvidt en literacyen bidrar til fordel for sivilsamfunnet, altså det bredere samfunnet. Avsenderne bruker da altså tekst som hjelpemiddel til å forandre samfunnet for det bedre. Det beste eksemplet på dette i aksjon er Den arabiske våren, hvor flere diktatorer falt som reaksjon på en mobilisering orkestrert gjennom sosiale media, som Twitter og Facebook (Belshaw, 2014). Hvordan denne siste teoridelen vil bli referert til må leseren oppdage senere i teksten.

Artikkelens budskap

LK06 ble gjennomført fra og med 2006. Som læreplan kalles den ofte for Kunnskapsløftet. En fullstendig gjennomgang av læreplanen hadde ikke vært hensiktsmessig i denne teksten. Leseren bees merke seg at dens formål er å danne grunnlaget for hvordan elever utdannes ifra førsteklasse på barneskole til endt videregående opplæring. For dette formål er læreplanen delt i to deler, den generelle delen av læreplanen og de separate fagspesifikke delene, som er knytt opp til hvert fag. Læreplanen brukes av lærere aktivt i planleggingen av undervisningsopplegg og også når årsplaner skal legges opp. Læreplanen lærere bruker i dag er den reviderte versjonen som trodde i kraft i 2013 (Udir). Denne reviderte versjonen er basert nettopp på dette endringsforslaget som Bakken diskuterer i artikkelen.

Bakken kritiserer læreplanen for å tilegne retorikken en svak rolle i den da gjeldende læreplanen. Et moment Bakken anser som hovedproblemet i dens rolle er at den kun var implementert eksplisitt på to av kompetansemålene på tredjeåret (Bakken 2013 side 28). Bakken hevder med dette at retorikken hadde en underrepresentert rolle. Bakken kritiserer også disse to kompetansemålene som lite spesifikke da de benevner et «retorisk begrepsapparat» En benevnelse som Bakken hevder at er alt for difus, siden retorikken har et så enormt begrepsapparat. Her viser Bakken til Tormod Eides retoriske leksikon, som har 56 oppslagsord bare på bokstaven A (Bakken 2013 side 28).

Et annet problem med LK06 som Bakken reiser er akkurat plasseringen av disse kompetansemålene. Kompetansemålene opptrer på siste år i videregående opplæring. Dette mener Bakken er problematiske akkurat fordi elevene da ikke får nok tid, tid de trenger for å implementere retorisk tankegang i sin egen faglige tankegang og uttrykksmåte. Som vi ser i sitatet nedenfor setter Bakken et skeptisk blikk til hvor grundig retorisk analyse eksklusivt på tredjeåret er for elevenes mestring av feltet.

 Faren er da stor for at elevene ender opp med tekstanalyser der halvfordøyde greske og latins  begreper mer eller mindre tilfeldig rundt – slik at de i hvert fall kan demonstrere for læreren eller      sensoren at de kjenner til disse rare begrepene (Bakken 2013 side 30).

Bakken gir uttrykk for at han er særs fornøyd med endringsforslaget. Han trekker fram at retorikken forekommer i endringsforslaget på første, andre og tredje år. Han trekker også fram at elevene nå for første gang skal kunne bruke sin kunnskap om retoriske begreper i egne presentasjoner noe han etterlyste fra det opprinnelige kunnskapsløftet. Mens dette skal skje på førsteåret skal retorikk anvendes i diskusjon på andreåret. Bakken trekker også fram at retorikken har fått en rolle på ungdomsskolen (Bakken 2013 side 31), og hyller denne progresjonen.

Bakken konkluderer i siste del av artikkelen sin, som han har kalt «et ønske til slutt», med at dette høringsutkastet på lang vei lykkes i å realisere potensialet han ser i retorikkundervisning i norsk skole (Bakken 2013 side 32). Han vil avslutningsvis rette et kritisk blikk til ungdomsskoleretorikkens rolle, da elevene her, bare skal ha kjennskap til appellformene, Bakken ser ikke problemet i at elevene også skal kunne anvende dem på ungdomsskolen.

Et ønske til slutt

Leseren bør nå sitte igjen med en god forståelse av Bakkens meninger rundt temaet. Kanskje gjør leseren seg opp noen meninger om hvordan ens egen retorikkundervisning også var. Som avslutning ønsker jeg som skriver dette, å høste inn på min introduksjon av civic literacy tidlig i oppgaven. Læreren har fått en stor oppgave av samfunnet, nemlig opptreningen av kritisk tenkning hos elevene. Elevene må ha god erfaring og kjennskap til retorikken som skole om de i framtiden ønsker å kunne gjennomskue retorisk ordlegging i samfunnet vårt. Om det er fra lærere, nyhetene og eller politikere som anvender retorikk for å påvirke dem. I vårt tekstbaserte moderne samfunn burde elevene da kunne uttrykke seg om disse temaene for å gjennomskue aktører som ikke ønsker dem vel, gjennom tekst. For at dette skal være en realitet trengs kvalitativ undervisning i retorikk.

Litteratur:

Bakken Jonas (2013) Retorikk i revidert læreplan. Norsklæreren 2013 1. side 28-32.

Bakken Jonas (2014) Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Helstad, Kristin og Hertzberg, Frøydis (2013) Faste mønstre som læringsstøtte i skriveundervisningen. Literacy i læringskontekster side 224-244

Penne, Sylvi (2013) Skjønnlitteratur i skolen i et literacy perspektiv

Belshaw, Doug. (2014). The Essential Elements of Digital Literacies. Hentet fra http://digitalliteraci.es
Løvland, Anne (2010) Multimodalitet og multimodale tekster

Utdanningsdirektoratet, 2013 Læreplanen i norsk (NOR1-05) http://www.udir.no/kl06/NOR1-05

Bakken, Jonas 2014 Retorikk i skolen Universitetsforlaget: Oslo 2014

Universitet i Oslo 06.11 hentet fra http://www.uv.uio.no/ils/personer/vit/jonasbak/

Universitet i Bergen 06.11 hentet fra https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/KanalTidsskriftInfo.action?id=417427&bibsys=false