Media literacy, kjennskapen til hvordan media fungerer. Mediekunnskap. Hvordan den fremadstormende generasjonen forholde seg til media både nå i vår egen samtid, men også i fremtiden? I hvor stor grad er viktigheten av kompetente elever med gode ferdigheter innenfor mediekompetanse? Hva er media? Og hvilken makt har media?
I denne bloggoppgaven skal jeg ta for meg Brian O’Neill og Ingunn Hagens publikasjon i tidsskriftet ”Policy press at the University of Bristol”. Publikasjonen ”Media literacy” tar for seg medieliteracy, eller mediekompetanse, og hvordan en kan tilegne seg en slik kyndighet.
I artikkelen er hele poenget med teksten å diskutere seg frem til flere konklusjoner; hva er medieliteracy, hvordan oppnår en medieliteracy og hvordan påvirker medieliteracy det politiske landskapet?
”The media are constructed and that they have commercial, ideological and political implications” er en sterk påstand fra teksten som impliserer et sterk varsko mot uvitenhet når det kommer til virkningsgraden og effekten media kan ha på både mennesker og samfunn. Som en følge av at media er konstruert, vil en kunne bruke media på måter som potensielt kan være skadefullt om en ikke innehar ferdigheter til å forstå bruksmåtene media innehar. Angående disse ferdighetene, lanserer teksten et begrep ”digital medieliteracy” som forklarer ferdighetene og kunnskapen til hvordan media fungerer gjennom digitale verktøy.
Det er fire dimensjoner som påvirker hva medieliteracy er: tilgjengelighet, analyserende, evaluerende og produserende. Hver og en av dimensjonene er med på å skape og definere hva medieliteracy er. Tilgjengelighet handler om ferdighetene og kompetansen som må til for å finne mediert innhold. Det kan være fysisk tilgang til internett, tilgang til en datamaskin eller smarttelefon eller simpelthen ferdighetene til kjernen til hvordan en søkemotor eller en nettleser fungerer. Den analyserende dimensjonen handler om hvor gode egenskaper en har til å dekode sammensatte tekster; sette ytringene/kommunikasjonen i kontekst til kulturelle og sosiale sammenhenger. Den evaluerende dimensjonen beskriver ferdighetene i å evaluere i hvilken grad kultur, politikk, økonomi og historie spiller inn i produksjonen av mediert innhold. Den evaluerende dimensjonen kan likså godt sammenlignes med Belshaws ”critical element” om digital literacy. Den produserende dimensjonen handler om ferdighetene til å bruke ulike medieverktøy til å kommunisere og produsere egne meninger, delta i offentlige debatter og delta interaktivt med andre.
Alle de nevnte dimensjonene ovenfor samlet kan ifølge Brian O’Neil og Ingunn Hagen sidestilles med å inneha ferdighetene som kreves for å forstå medieliteracy og dermed det å ha digital medieliteracy.
En påstand som teksten diskuterer, er hvordan ungdommer er nødt til å tilegne seg digital medieliteracy for å kunne forstå hvordan media fungerer og på den måten få muligheten til å delta i demokratiet. Ved å inneha ferdigheter til å forstå hvordan media fungerer og hvordan en kan delta, har en mulighet til å påvirke samfunnet og dermed også delta i demokratiet med å både inneha rollen som mottaker og avsender. Uten disse ferdighetene vil det være vanskelig å forstå facebooksnuttene til Donald Trump og Hillary Clinton, bruke -Twitter til å uttrykke sine egne meninger, eller få tilsendt stemmeseddelen via internettet. Internettet i seg selv er nøkkelen for å forstå hvordan kommunikasjon, informasjon, underholdning og handel fungerer og påvirker demokratiet en selv er en del av.
Som en følge av at styreformen demokrati står så sterkt i den vestlige verden og at den teknologiske utviklingen har sprengt alle grenser for hva som er mulig innenfor samfunnsendringer har blant annet EU sett viktigheten av at alle forstår hva media er, og spesielt de unge! Derfor har EU satt i gang arbeidet med å utvikle nasjonale bevissthetsprogram som skal sørge for at alle kjenner til hvordan internett brukes og hvordan media fungerer. Dette for å sikre at alle skal kunne føle seg inkluderte i demokratiet.
Mye av det som kommer frem om hva medieliteracy er, kan relateres til digital literacy. Og store deler av teksten får tankene til å spinne hen mot nettopp digital literacy. Teksten prøver og på sett og vis å synliggjøre likhetene, men til slutt kommer viktigheten av å ha forskjellige termer frem: ”Beyond this, however, media literacy in the digital context must also incorporate the full range og users’ engagement with digital media from ingormation searching, entertainment and game playing, to communicating and creating content, and not the received versions of literacy inherited from print or audio-visual literacy”. Med andre ord omfavner medieliteracy noe mer enn det digitale. Det digitale fremstår som noe teknologiske verktøy, mens media er formen og innholdet som strømmer ut fra verktøyene. Medieliteracy er det som må forstås og tolkes, mens digital literacy er koder som må dekodes.
Av det som kommer frem i avsnittet ovenfor kan en se at teksten har dyp relevans for faget literacy. Det å kunne trekke inn medieliteracy som noe mer enn bare digital literacy, viser bare hvor komplekst begrepet literacy i seg selv er. Teksten innehar et nytt synspunkt i debatten omkring hva literacy kan være, og er med på å berike debatten med å synliggjøre en del viktige aspekter med literacy, spesielt medieliteracy og digital literacy. Om en er glad i Belshaw og han synspunkter på hva digital literacy er, er artikkelen ”Media literacy” et godt steg på den videre refleksjonen rundt temaet digital literacy. Teksten er veldig relevant videre for posisjonen media har i samfunnet og hvordan en må ha tilgangskompetanse for å kunne forstå hva media egentlig er. Alt er i bunn og grunn en videre føring av pensum og kunne like greit ha stått på pensumlisten. Alt i alt en veldig god fagartikkel som belyser viktige og nye aspekt med literacy.
Skrevet av Oskar Alvereng
Litteraturliste:
Belshaw, Doug,
2014. The Essential Elements of Digital Literacies. Selvpublisert. Hentet fra: http://digitalliteraci.es 21.09.2016
O’Neil, B. og Hagen,
I. ”Media literacy”. Publisert i Policy
Press at the University of Bristol, 2009. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/j.ctt9qgvds.
God ettermiddag, Oskar! I denne kommentaren skal jeg gi deg en liten tilbakemelding på mottakerbevissthet og formaliteter.
SvarSlettNår det kommer til førstnevnte er teksten din absolutt velegnet for et bredt publikum, selv om innholdet og temaet normalt sett kan oppfattes som vanskelig dersom man ikke innehar enkelte forkunnskaper. Du skriver godt og forståelig, og det bidrar til at teksten blir tilgjengelig for leseren. Selv om jeg oppfatter teksten din som spesifikt rettet mot denne målgruppen kan muligens andre også ha nytte av den.
Når det kommer til formalitetene er teksten din på 915 ord, og er dermed godt innenfor kravene til lengde antall ord. Det jeg derimot savner er en tydeligere struktur på oppgaven, der du i større grad enn nå kan konkretisere og tydeliggjøre hva oppgaven skal handle om.
Alt i alt en god tekst!
Måten du snakker om og rangerer innholdet i teksten gir inntrykk av at du har innsikt i saken og sitter med en god forståelse av teksten. Uttrykk som "varsko", "[...] er en sterk påstand for teksten", "kunne like godt ha stått på pensumlisten" og "[innholdet) kan relateres til digital literacy" viser at du har et høyt kunnskapsnivå med ditt eget perspektiv på teksten. Du bruker også pensumlitteratur og begrunner hvordan de henger sammen.
SvarSlettFerdighetsnivået for denne oppgaven vil vel være knyttet til relevansdelen, som jeg synes du utfører på en god måte. I tillegg at du mestrer å legge frem teksten, men kanskje kan mellomoverskrifter skape en mer strukturert tekst.
Veien videre kan være å omstrukturere det første avsnittets setninger, som blir noe oppstykkede (nesten som et dikt?) og lage en din egen overskrift. Dette kan styrke kunnskapsformidlingen fra første stund.
Good luck chuck
Hei, Oskar!
SvarSlettKunnskap: Du gir inntrykk av å ha god innsikt i saken, gjennom at du bruker faguttrykk og argumenterer saklig og ryddig. Gjennom bruk av forskjellige farger i teksten blir det lett å plukke ut nøkkelbegrepene, de fire dimensjonene som iflg. O'Neill og Hagen utgjør digital medieliteracy: det handler altså om tilgjengelighet (som vel og merke nevnes aller først), og om de analyserende, evaluerende, og produserende dimensjonene. Du gir også uttrykk for at teksten henger godt sammen med pensum i NORD 2600, noe som viser kunnskap om god tilpasning til de leserne du har for nettopp dette formålet.
Design: Teksten er ryddig satt opp, og bruken av tekst med forskjellige farger har en positiv ekstraeffekt når det handler om å få formidlet innholdet til leserne. Hadde det gjort seg med noe grafikk?
Lykke til videre.
Hei og hopp Oskar! Jeg syns du har skrevet en grei tekst, som er et godt innspill for bloggen vår. En kommentar fra meg til deg står for tur, og jeg tenkte å kommentere på relevans og mottakerbevissthet.
SvarSlettRelevansen denne artikkelen har for faget, kan vanskelig trekkes i tvil. Som du selv også hevder er medieliteracy er relevant for begrepet literacy, et begrep som ligger som kjernen for hele faget. Du trekker inn Belshaw, og jeg er enig i at det er en relevant del av pensum å trekke inn.
Når det gjelder mottakerbevisstheten din, kann det i midlertid være momenter du kan ta tak i, før du leverer denne teksten i desember. Du har skrevet en tekst som et bredt publikum kan ha nytte av å lese, men jeg mistenker at enkelte formuleringer kunne blitt gjort mer spesifikt. Jeg vil anbefale at du tar en gjennomlesning av teksten før innleveringen, for å luke ut noen slurvefeil jeg tror rettskrivingen ikke merket (Som i siste avsnitt hvor du mangler en genitivs-s).
Oskar:
SvarSlettRelevans
Design
Jeg skal kommentere innleggets design og relevans.
Designet er bra, du har delt opp teksten med luft mellom avsnittene, men kanskje hadde det vært lurt med noen deloverskrifter for å gjøre teksten mer oversiktlig. Du har brukt en liten skriftstørrelse og liten linjeavstand, dette gjør teksten litt tung å lese. Kanskje kunne du brukt noen bilder eller modeller i innlegget ditt.
Blogginnlegget er faglig relevant og tar opp en side ved literacy som det ikke er stort fokus på i fagets pensum, det er derfor spesielt interessant at du da valgte akkurat denne artikkelen. Du beskriver også godt hvorfor du har valgt denne artikkelen.
Hei - og takk for interessant innlegg, som viser at literacy-diskusjonen også tar oss langt inn i medievitenskapen and beyond. En utfordring blir å se hva denne "omveien" har å si for norsklæreren, og det kan du jo tenke på når du skal videreutvikle teksten.
SvarSlettEn liten formalitet: Teksten til O'Neil og Hagen står ikke i et tidsskrift, men i ei bok som er redigert av Livingstone & Haddon. Policy Press er navnet på forlaget. Men artikkelen er fagfellevurdert og relevant, så bare du få retta opp i referansen, er det helt i orden.
Å gå løs på en engelskspråklig fagtekst er krevende, og noen steder i framstillinga di lurer jeg på om noe er "lost in translation". Det gjelder for eksempel de fire dimensjonene som "påvirker hva medieliteracy er". Hva går denne påvirkninga ut på? Hva ligger egentlig i denne firedelinga - som dessuten involverer ett substantiv og fire adjektiv. Kunne det vært en idé vise til de engelske begrepene, slik at du får vist fram hva du har forsøkt å fornorske? Grenseoppgangen mellom "digital literacy" og "medieliteracy" er ikke så lett, og selv om du stort sett holder tunga beint i munnen, lurer jeg på om passasjen "Medieliteracy er det som må forstås og tolkes, mens digital literacy er koder som må dekodes" bør presiseres litt. Hva ligger i "tolkes" og hva er "koder som må dekodes"? Hva går forskjellen ut på hvis alt handler om avkoding?
Når det gjelder det bloggtekniske, synes jeg du har valgt en elegant og ryddig stil. Kanskje kunne noen lesere ønsker seg en eller annen form for underdeling av teksten, som også andre har kommentert, men leseligheten er god nok som den er.