Bloggoppgave 2.

Blogger: Bård. 

"Skriv en presentasjon av en fagfellevurdert artikkel som er relevant for emnet (jfr. emnebeskrivelsen). Du skal selv søke etter og finne artikkelen, og den skal ikke være på pensumlisten. Gjør rede for innholdet i artikkelen, hva den søker svar på, viktige synspunkter/påstander/funn, hva slags teoretisk grunnlag den hviler på, og hvilke metodiske valg som er gjort. Avslutt med å forklare og/eller drøfte hvorfor og/eller hvordan artikkelen er relevant for emnet, gjerne ved å vise til relevant pensumlitteratur".

Fagfellevurdert tekst, funnet vha. databasen MLA:

Petronilla Whitfield (2016) A Fascilitation of dyslexia through a remediation of Shakespeare's text, Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance, 21:3, 385-400, DOI: 10.1080/13569783.2016.1194191.

Link: <http://dx.doi.org/10.1080/13569783.2016.1194191>.

Publisert: 30.06.2016.

Tilgang: NTNU Universitetsbiblioteket.

Tilgang gitt: 25.10.2016.

Sensing Shakespeare

Besvarelsen vedrører bl.a. programvaren hvis navn står i overskriften, og følger ellers oppgaven punktvis – altså:

-"Gjør rede for"…

*innholdet: Artikkelen beskriver skribentens eksperimentelle tilnærming til utfordringer forbundet med språkopplæring under omstendigheter som begrenser elevenes læring. Forfatteren underviser i skuespill og stemmebruk på dramaskoler og universiteter og fokuserer på hvordan studenters læring kan gjøres mindre utfordrende. Skribenten forteller at det ikke alltid fremgår klart av læringsinstitusjonenes registre hvem og hvor mange av studentene som kan ha spesifikke utfordringer knyttet til språkinnlæring. Skribenten påpeker at det trengs målrettede, fleksible og inkluderende læreplaner som inkluderer studenter med ulike utfordringer i læringssituasjoner, så det blir mulig å ta hensyn til deres sammensatte styrker og svakheter, ulike læringsstiler og egenskaper på en slik måte at de settes i stand til å oppnå sitt potensiale. 

*artikkelen søker å invitere til diskusjon omkring og å besvare foreløpige spørsmål ifm. hvordan læringsprosessen til elever med dysleksi kan understøttes. Av disse elevene fokuserer artikkelen etter hvert på én enkelt elev, som blir gitt navnet Sophia – kanskje med en henvisning til det greske ordet og konseptet σοφία, "visdom".

 *av viktige synspunkter/ påstander/ funn kan nevnes:

-skribenten forteller at hun regelmessig får høre at studenter opplever usikkerhet når de prøver å arbeide innenfor rammene av den konvensjonelle undervisningen: de føler seg ute av stand til å bidra aktivt i gruppene med sine medstudenter fordi de eksponeres i situasjoner de ikke mestrer. Skribenten tilføyer at læreren ofte mangler den nødvendige ekspertisen til å løse opp i situasjonen.

-skribentens forskningsbaserte artikkel fokuserer derfor på hva som kan lette arbeidet for skuespillerstudenter. Skribenten legger i tillegg vekt på at formålet også er å beskrive sin forskning med tanke på at det skal ha overføringsverdi til situasjoner hvor det skal leses sammensatte tekster. Grunnen til at skribenten fokuserer på skrevne tekster signert Shakespeare, er at det innenfor drama-undervisning ofte understrekes at studiet av Shakespeare er sentralt fordi det kan gi betydelige fremskritt for studenters læring – generelt sett – som en følge av den intellektuelle, fysiske, og tekniske utfordringen som ligger i å skulle håndtere et slikt materiale. For tekster av Shakespeare kan det handle om ordvalg, billedbruk, og setningsoppbygging – og dét bare for de studentene som ikke har lese- og skrivevansker. Før slike aspekter blir aktuelle, vil en student med dysleksi allerede ha blitt forhindret fra deltakelse av utfordringer som rett og slett handler om å lese ordene i den skrevne teksten. Slike studenter blir usikre når de f.eks. har glemt uttalen til et ord; når de har glemt meningen i ordet eller sammenhengen; når de må avkode ordet bokstav for bokstav; når "småord" ser ut til å flytte seg rundt omkring i teksten; når skriften virker som meningsløse merker på siden; eller når de har glemt hva de holder på å lese. I noen tilfeller er studentene ikke i stand til å forklare hvorfor de ikke greier å lese ordene. Dette er en stor, generell utfordring, som bl.a. viser seg når teksten skal fremføres og studenten skal snakke og bevege seg samtidig, foran et publikum.

-skribenten merker seg imidlertid at når studenter med dysleksi møter tekster signert Shakespeare, så oppstår det ikke bare hindringer ifm. forståelse, men også en oppblomstring av kreative modaliteter. Det er i denne sammenhengen at erfaringene med Sophia nevnes.

-tekster som er omarbeidet vha. andre modaliteter enn skrift viser seg å ha en innvirkning på læringen når det gjelder å konkretisere meningsinnhold. Sophia brukte bl.a. PowerPoint på kreativt vis.

-fra å undersøke utfordringer spesifikt knyttet til studenter med dysleksi, går artikkelen over til å diskutere mulige fordeler ved bruk av datamaskinen for å lette kognitive prosesser og forståelse. Artikkelen beskriver noen eksempler på øvelser ifm. slik bruk av digitale ressurser.

-skribenten har selv forsøksvis utviklet et digitalt hjelpemiddel for å lette innlæring av tekster signert Shakespeare, hvor ord og uttrykk kan være vanskelig tilgengelige for studenter med dysleksi.

-skribenten beskriver videre hvordan en spesifikk elev, anonymisert som Sophia, mestret sin dysleksi og tilegnet seg kunnskap gjennom bruk av digitale redskaper som PowerPoint og skribentens egenutviklede programvare Sensing Shakespeare på en slik måte at det kom nyttig og uventet ekstra-informasjon ut av prosjektet. Prosjektet er ikke sluttført.

 *artikkelens teoretiske grunnlag virker bredt og solid. Arbeider som handler om at dyslektikere benytter hovedsakelig visuell modalitet blir ramset opp: Davis (1997); West (1997); Morgan og Klein (2000); Mortimore (2008); Bacon og Handley (2010, 2014); McLoughlin og Leather (2013); Leveroy (2015). Skribenten bruker tid på å utforske bl.a. psykolog David Grants syn, som handler om hvor viktig det er å unngå å bruke generelle vendinger for å omtale studenter som har spesifikke lærevansker. Skribenten omtaler Thomas West som en forsker som omtaler seg selv som dyslektiker.

-i forbindelse med at skribenten laget sitt eget digitale verktøy for å lette dyslektikeres læring, bygger skribenten på teorier som omhandler syn, hørsel, og bevegelse ifm. læring, mer spesifikt om at læring hjelpes mer av aktiv kognisjon enn av aktiv atferd (Mayer, 2009); dysleksi består av flere lag med hindringer som dyslektikere må jobbe aktivt og konsentrert med (Berry, 2001), og; at dyslektikere kan få lettere tilgang til eksisterende materiale vha. datamaskiner (Bolter og Grusin, 2000). Skribenten viser sitt ståsted ved å omtale at læring vha. datamaskiner kan anses som flere prosesser: transmediering (transmediation), hvor et medium overføres til et annet der mye av innholdet forsvinner (Kattenbelt, 2008); nybruk (re-purposing), der innholdet blir overført men omformet, fordi det ikke blir direkte sitert (Bolter og Grusin); og nymediering (remediation), hvor et medium får en representasjon innenfor rammene av et annet, og hvor bruken av det nye mediet avhenger av det gamle (Bolter og Grusin, 2000). Skribenten mener at hennes arbeid faller inn under den sistnevnte kategorien: Shakespeares ord fortsetter å være kjernen, men de blir gjort tilgjengelig, dekonstruert, rekonstruert, og øvet på gjennom flere modaliteter ved bruk av datamaskin.

-skribenten omtaler sitt digitale verktøy, Sensing Shakespeare, og trekker frem at det krevde et tverrfaglig arbeidsfellesskap med kunnskaper innen fotografi, digitale media, illustrasjon, og skuespill. Dramastudenter hjalp til med utformingen av verktøyet. Verktøyet berører også stemmemetodikk som presentert av Linklater (1992) og Carey og Clark Cary (2008). Draffan (2012) nevnes som kilde til idéerrundt teknoloi som generelt hjempemiddel for dyslektikere.

-Sensing Shakespeare inneholder øvelser som kan gjøres i små trinn og repeteres, slik at korttidsminnet til dyslektikere ikke blir overbelastet. Ferdighetene læres og automatiseres uten tidsbegrensning, og uten prestasjonspress.

*skribentens metodiske valg er som følger: 12 studenter identifisert som dyslektikere deltok i forskningen rundt det digitale verktøyet. Skribentens metodologi var å innta rollen som medforsker (altså å være aktivt deltakende) i et case-studium. For en beskrivelse av medforskning henviser skribenten til McNiff (2013). For en beskrivelse av hvordan opplevelsene til et individ med dysleksi kan oppfanges og behandles, viser skribenten til Geertz (1973) og Winston (2006).

-skribenten omtaler noen øvelser med Sensing Shakespeare, kalt hhv. "music and emotion painting graph", "image sonnet", og "the visual storyboard". I disse eksemplene støtter skribenten seg på forskning av Rosenblatt (2005), Griffiths og Frith (2002), Spurgeon (1935), Berry (1993, 2001), Noble (2010), Borwick i Townsend og Turner (2000), Broomfield og Combley (2003), West (2007), Mortimore (2008), Thomson og Watkins (1998), Elliott og Grigorenko (2014), Sadoski (2009), Sadoski og Paivio (2009), Peters, et.al. (1985), Chapple og Kattenbelt (2007), Nibbelink og Merx (2010), Yates (1966), Caplan (1954), Nicolson og Fawcett (2010), Craik og Lockhart (1972), Craik og Tulving, og Bartlett (1932), samt de aktuelle tekstene signert Shakespeare.

*for å forklare og/eller drøfte artikkelens relevans for emnet NORD 2600, gikk det an å vise til at denne fagfellevurderte artikkelen kunne kobles til den fremherskende diskursen i faget, f.eks. når det gjelder tilgangskompetanse, slik den kommer til uttrykk i Nicolaysens pensumtekst med samme navn, i boken Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik, og Aase, Laila (red.). Kulturmøte i tekster. Litteraturdidaktiske perspektiv (2005). Det var kanskje ikke helt urimelig å anta at det kunne finnes likhetstrekk mellom den følelsen en uerfaren student uten dysleksi kunne få i møte med Nicolaysens tekst og den følelsen en dyslektiker kunne få i møte med f.eks. en tekst av Shakespeare. I tillegg gir Whitfields artikkel med hensikt praktiske eksempler som kan ha overføringsverdi til undervisning, noe som det gikk an å anta var relevant for bl.a. lektorstudenter som tok faget NORD 2600.

Whitfields artikkel tok inn de følgende referansene:

Anon. 1954. Rhetorica ad Herennium. Translation from the Latin by Harry Caplan 1954. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Bacon, A. M., and S. J. Handley. 2010. “Dyslexia, Reasoning and the Importance of Visual-Spatial Processes.” In Dyslexia and Creativity, edited by N. Alexander-Passé, 25–49. New York: Nova Science.

Bacon, A. M., and S. J. Handley. 2014. “Reasoning and Dyslexia: Is Visual Memory a Compensatory Resource?” Dyslexia 20 (1): 330–345.

Baddeley, A. 2007. Working Memory, Thought and Action. Oxford: Oxford University Press.

Bartlett, F. 1932. Remembering: A Study in Experimental and Social Psychology. Cambridge: Cambridge University Press.

Berry, C. 1993. The Actor and the Text. London: Virgin Books.

Berry, C. 2001. Text in Action. London: Virgin Books.

Bolter, J. D., and R. A. Grusin. 2000. Remediation: Understanding New Media. Cambridge, MA: MIT Press.

Borwick, C. 2000. “Spoken Language.” In Dyslexia in Practice, edited by J. Townend and M. Turner, 31–54. New York: Kluwer Academic/Plenum Publishers.

Broomfield, H., and M. Combley. 2003. Overcoming Dyslexia. London: Whurr.

Carey, D., and R. Clark Carey. 2008. The Vocal Arts Workbook. London: Methuen Drama.

Carey, D., and R. Clark Carey. 2010. The Verbal Arts Workbook. London: Methuen Drama.

Chapple, F., and C. Kattenbelt. 2007. Intermediality in Theatre and Performance. Amsterdam: Rodopi.

Craik, F. I. M., and R. S. Lockhart. 1972. “Levels of Processing: A Framework for Memory Research.” Journal of Verbal Learning and Verbal Behaviour 11: 671–684.

Craik, F. I. M., and E. Tulving. 1975. “Depth of Processing and the Retention of Words in Episodic Memory.” Journal of Experimental Psychology: General 104 (3): 268–294.

Davis, R. 1997. The Gift of Dyslexia. London: Souvenir Press.

Department for Education & Skills. 2004. A Framework for Understanding Dyslexia. London: DFS.

Draffan, E. A. 2012. “Dyslexia, ELearning and ESkills.” In Supporting Dyslexic Adults in Higher Education and the Workplace, edited by N. Brunswick, 84–90. West Sussex: John Wiley & Sons.

DRC (Disability Rights Commission). 2007. Disability Discrimination Act 1995: Code of Practice Post-16. London: TSO.

Elliott, J., and S. Gibbs. 2009. “Does Dyslexia Exist?” In New Philosophies of Learning, edited by R. Cigman and A. Davis, 115–130. Chichester: Wiley Blackwell.

Elliott, J. and E. Grigorenko. 2014. The Dyslexia Debate. New York: Cambridge University Press.

Geertz, C. 1973. Thick Description: Towards an Interpretive Theory of Culture in the Interpretation of Cultures. London: Fontana.

Grant, D. 2010. That’s the Way I Think. 2nd ed. Abingdon: David Fulton.

Griffiths, S., and U. Frith. 2002. “Evidence for an Articulatory Awareness Deficit in Adult Dyslexics.” Dyslexia 8: 14–21.

Hall, P. 2003. Shakespeare’s Advice to the Players. London: Oberon Books.

IDA (International Dyslexia Association). 2002. Definition of Dyslexia (Fact Sheet). Baltimore, MD:

International Dyslexia Association..

Kattenbelt, C. 2008. “Intermediality in Theatre and Performance: Definitions, Perceptions and Medial Relationships.” Culture, Language and Representation 5: 19–29.

Leveroy, D. 2013a. “Enabling Performance: Dyslexia, (Dis)ability and ‘Reasonable Adjustment’.” Theatre, Dance and Performance Training 4 (1): 87–101.

Leveroy, D. 2013b. “Locating Dyslexic Performance: Text, Identity and Creativity. Research in Drama Education.” The Journal of Applied Theatre and Performance 18 (4): 374–387.

Leveroy, D. 2015. “‘A Date with the Script’: Exploring the Learning Strategies of Actors Who Are Dyslexic.” Theatre, Dance and Performance Training 6 (3): 307–322.

Linklater, K. 1992. Freeing Shakespeare’s Voice. New York: Theatre Communications Group.

Mayer, R. E. 2009. Multi-media Learning. 2nd ed. New York: Cambridge University Press.

McLoughlin, D., and C. Leather. 2013. The Dyslexic Adult. 2nd ed. Chichester: Whurr Publications.

McNiff, J. 2013. Action Research. 3rd ed. Abingdon: Routledge. RESEARCH IN DRAMA EDUCATION 399

Morgan, E., and C. Klein. 2000. The Dyslexic Adult. London: Whurr Publishers.

Mortimore, T. 2008. Dyslexia and Learning Style. 2nd ed. Chichester: John Wiley & Sons.

Nibbelink, L., and S. Merx. 2010. “Presence and Perception: Analysing Intermediality in Performance.” In Mapping Intermediality in Performance, edited by S. Bay-Cheng, C. Kattenbelt, A. Lavender, and R.

Nelson, 218–229. Amsterdam: Amsterdam University Press.

Nicolson, R., and A. Fawcett. 2010. Dyslexia, Learning and the Brain. London: MIT Press.

Noble, A. 2010. How to Do Shakespeare. London: Routledge.

Peters, E. E., J. R. Levin, J. E. McGivern, and M. Pressley. 1985. “Further Comparison of Representational and Transformational Prose-Learning Imagery.” Journal of Educational Psychology 77 (2): 129–136.

Prior, R. W. 2012. Teaching Actors. Bristol: Intellect.

Reid, G. 2003. Dyslexia: A Practitioner’s Handbook. 3rd ed. Chichester: John Wiley.

Rodenburg, P. 2002. Speaking Shakespeare. London: Methuen Drama.

Rosenblatt, L. 2005. Making Meaning with Texts. Portsmouth: Heinemann.

Sadoski, M., and A. Paivio. 2009. Imagery and Text. New York: Routledge.

Shakespeare, W. 1962. The Comedy of Errors. Edited by R. A. Foakes. London: Arden Shakespeare.

Shakespeare, W. 1997. Shakespeare Sonnets. Edited by K. Duncan-Jones. London: Arden Shakespeare.

Shakespeare, W. 2007. “Venus and Adonis.” In Shakespeare’s Poems, edited by K. Duncan-Jones and H.R. Woudhuysen, 131–1194. London: Arden Shakespeare.

Spurgeon, C. 1935. Shakespeare’s Imagery and What It Tells Us. Cambridge: Cambridge University Press.

Stanislavski, C. 1968. Building a Character. London: Methuen Drama.

Stanovitch, K. E. 1988. “Explaining the Differences Between the Dyslexic and the Garden-Variety Poor Reader: the Phonological-Core Variable-Difference Model.” Journal of Learning Disabilities 21 (10): 590–604.

Thomson, M., and B. Watkins. 1998. Dyslexia: A Teaching Handbook. 2nd ed. London: Whurr.

Townend, J., and M. Turner. 2000. Dyslexia in Practice. New York: Kluwer Academic/Plenum Publishers.

West, T. 1997. In the Mind’s Eye Visual Thinkers, Gifted People With Dyslexia and Other Learning Difficulties, Computer Images and the Ironies of Creativity. New York: Prometheus Books.

West, O. 2007. In Search of Words. England: Oliver West.

Whitfield, P. 2009. Sensing Shakespeare. Multi-media CD-ROM.

Winston, J. 2006. “Researching Through Case-Study.” In Research Methodologies for Drama Education, edited by J. Ackroyd, 41–61. Stoke on Trent: Trentham Books.

Winston, J. 2010. Beauty and Education. Abingdon: Routledge.

Yates, F. A. 1966. The Art of Memory. London: Routledge & Kegan Paul.