Bloggoppgave 2, Tiril R. Myran

Bakgrunnen for ulikheter i norske elevers informasjonsliteracy

I dette blogginnlegget skal jeg presentere artikkelen ”An emerging digital divide in urban school children’s information literacy: Challenging equity in the Norwegian school system” artikkelen er skrevet av Ove Edvard Hatlevik og Greta Björk Gudmundsdottir. Jeg valgte ut denne artikkelen da den i stor grad er relevant både for faget NORD2600 og for meg da jeg utdanner meg for å jobbe som lektor i norsk skole. Artikkelen er fagfellevurdert, altså vurdert av andre forskere. Jeg fant denne på NTNU universitetbibliotekets nettsider.

Artikkelen jeg refererer til i innlegget ligger på: http://journals.uic.edu/ojs/index.php/fm/article/view/4232/3641.

Artikkelen

Oppsummert handler artikkelen om et digitalt skille og IKT, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og hvordan dette er en av nøkkelkompetansene som norsk skole fokuserer på i læreplanen. Artikkelforfatterne bruker begrepet informasjonsliteracy, som i all hovedsak betyr hva slags evner en har til å finne og bruke informasjon. Det handler om hvordan elevene trenger forskjellig digital kompetanse i forskjellige fag. Hvilke faktorer som forklarer variasjon i elevers kompetanse når det kommer til informasjonsliteracy. Altså hvordan elevene bruker kompetansen faglig ikke bare generelt hvordan elevene bruker teknologi til å finne informasjon. Fokusgruppen i artikkelen er norske tiendeklassinger.

I de fleste land er det klare skiller når det kommer til elevers kompetanse i digital literacy for eksempel når det kommer til de som går i privat skole og de som går på offentlig skole. I Norge hvor de fleste elever går på offentlig skole og har de samme mulighetene på skolen uansett hva slags bakgrunn de har og derfor er ikke skillene like klare som i mange andre land, og skolegangen forklarer derfor ikke hvorfor det er skiller mellom elever i norsk skole.

Hva har artikkelforfatterne funnet svar på?

Artikkelforfatterne har søkt etter svar på hva som skaper skille mellom norske elevers informasjonsliteracy. Fokuset er på elevenes språklige bakgrunn, kulturelle kapital, kjønn, familiebakgrunn og deres akademiske ambisjoner, og hvordan dette påvirker elevenes informasjonsliteracy. Ifølge artikkelen må disse punktene forklare hvorfor det er et skille mellom elevers informasjonsliteracy da de fleste norske elever har de samme mulighetene på skolebenken med tilgang på datamaskiner og undervisning i IKT. Artikkelforfatterne hadde før undersøkelsen forventet å finne korrelasjon mellom elevenes bakgrunn og elevenes informasjonsliteracy, og resultatet viste det forskerne forventet, nemlig at det var en klar sammenheng mellom disse punktene.

Det viktigste funnet vil jeg si at er det at like muligheter til utdanning ikke er mulig med mindre skillene mellom mennesker i det norske samfunnet utjevnes. Men også at det ikke er sånn at alle elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn har god informasjonsliteracy på lik linje med det at elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn ikke alltid har dårlig informasjonsliteracy. Derfor har en lik skolegang hjulpet mange elever med et dårlig utgangspunkt, bakgrunn, med å kunne gjøre det bra på skolen. Artikkelforfatterne påpeker også da viktigheten av at ikke alle elever skal gjøre det like bra og ta samme type utdanning, men at alle elever skal ha muligheten til å utvikle sine ferdigheter i størst mulig grad.

Funnene artikkelforfatterne har gjort seg er kort oppsummert at det er tydelig korrelasjon mellom elevers karakterer og bakgrunn. Elever med høyere sosioøkonomisk bakgrunn får stort sett bedre karakterer enn de med lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

Det teoretiske grunnlaget

Artikkelens teoretiske grunnlag er basert på forskernes egne resultater fra en undersøkelse de har foretatt seg for å kunne se om det var en sammenheng mellom blant annet familiebakgrunn og kompetanse i informasjonsliteracy. Forskerne viser også til flere andre fagartikler og undersøkelser foretatt av andre forskere tidligere, som har inspirert artikkelen og som bidrar til å bygge opp under forskernes resultater. Forfatterne av artikkelen har et stødig teoretisk grunnlag og forskerne har valgt mange gode kilder som er relevante for deres forskning. En av undersøkelsene som denne artikkelen bygger på er PISA undersøkelsen som fokuserer på mange av de samme punktene som denne artikkelen. PISA fokuserer på forholdet mellom skoleresultater og elevenes bakgrunn, mens denne artikkelen i større grad viser til sammenhenger mellom informasjonsliteracyen til elever og i hvilken grad det er en sammenheng mellom informasjonsliteracy og familiebakgrunn.

Forfatternes metodiske valg

Denne artikkelen er basert på et tverrsnittsstudie, hvor 3,727 elever fra 50 forskjellige skoler deltok. De målte elevenes informasjonsliteracykompetanse gjennom web-baserte instrumenter. Gjennom undersøkelsene fikk elevene diverse oppgaver som det å søke opp alderen på kjente personer, hvor de selv måtte finne kilder. Elevene måtte selv finne informasjon og vise forskerne hvor og hvordan de fant informasjonen. For å måle disse kunnskapene opp mot elevenes bakgrunn, kjønn, og ambisjoner, fikk elevene i tillegg spørsmål om disse punktene. Det å stille disse spørsmålene var inspirert av PISA-undersøkelsene som også søker informasjon om elevers bakgrunn i tillegg til elevers faglige evner. Forskerne har også valgt å bruke tiendeklassinger, altså 15-åringer som er i samme aldersgruppe som elevene som har vært med i PISA undersøkelsen (Universitetet i Oslo, udatert).  

For å se gjennom og finne korrelasjoner mellom elevenes svar har forskerne brukt programmet SPSS for å analysere resultatene sine som programmet løser automatisk.

Relevans

Denne artikkelen er relevant for emnet, NORD2600, da den handler om hvorfor det er et skille mellom elevers literacy i norsk skole. Dette er relevant for faget da vi i stor grad jobber med hva literacy er og hvordan literacy blir brukt i skolen og i forskjellige fag. Dette er spesielt relevant da mange av de som tar NORD2600 er lektorstudenter som senere skal jobbe med dette og må forstå hvorfor og hva det egentlig betyr å jobbe med literacy. I tillegg vil jeg påpeke at det meste på pensum omhandler ulike aspekter ved liteacy, derfor ønsket jeg å finne en artikkel som ikke var lik noen av de andre på pensum, men som var relevant og omhandlet noe fagrelevant og som i tillegg var noe som fattet min interesse.  

Referanseliste

Gudmundsdottir, Greta Björk og Hatlevik, Ove Edvard. (2013). An emerging digital divide in urban school children’s information literacy: Challenging equity in the Norwegian school system. Hentet 02.11.16 fra: http://journals.uic.edu/ojs/index.php/fm/article/view/4232/3641

Universitetet i Oslo (Udatert). Om PISA (Programme for International Student Assessment). Hentet 04.11.16 fra: http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/om-pisa/