Digital Literacy

Tiril R. Myran

Alternativ B – Digital Literacy

Innledning

I dette innlegget skal jeg skrive om hvorvidt det trengs en egen definisjon for digital literacy, er ikke literacybegrepet nok i seg selv? Literacybegrepet er et stort begrep som omfatter alt av hvordan vi leser og forstår forskjellige typer tekster. Men da måten vi leser og forstår på er i konstant endring mener enkelte at det er behov for en egen definisjon på literacy når det kommer til for eksempel digitale tekster.

Begrepet digital literacy har blitt mer relevant med tanke på den digitale utviklingen i samfunnet. De fleste bruker digitale midler hver dag og digitale hjelpemidler finner vi nå i de fleste klasserom i norske skoler. Elevene bruker datamaskiner og smarttelefoner til å finne tekster relevant for fagene de har og enkelte lærere har kuttet ut fagbøker i tillegg kan en bruke lesebrett og laste ned bøker istedenfor å kjøpe fysiske bøker. Men er det nødvendig å ha en egen definisjon for digital literacy? Eller er literacybegrepet nok?

Jeg skal forklare forskjellen mellom begrepene literacy og digital literacy, så skal jeg se på bakgrunnen for utviklingen av begrepet digital literacy basert på pensum i faget NORD2600.

Hoveddel

Definisjonen av literacy er i følge ordboken Merriam – Webster evnen til å lese og skrive, og kunnskapen som relaterer til et spesifikt tema (Merriam – Webster, udatert). Altså omfatter dette begrepet alle slags tekster inkludert digitale tekster. Ifølge Belshaw er literacy mye dypere enn bare definisjonen og åpner derfor opp for en rekke spørsmål, som hva lesing og skriving egentlig betyr, Belshaw beskriver begrepet som et konsept (2014).

Definisjonen av digital literacy er ifølge Paul Gilster ”the ability to understand and use information in multiple formats from a wide variety of sources when it is presented via computers” (Knobel & Lankshear, 2015). Altså er digital literacy de tekstene vi finner gjennom datamaskiner og spesielt da gjennom internett. Det er også hvordan vi bruker digitale hjelpemidler til å finne informasjon på internett. Dette handler om mange aspekter ved bruken av de digitale hjelpemidlene vi har, blant annet hvordan vi søker og finner nettsider og tekster vi trenger. Det handler i stor grad om hvordan vi tilegner oss ferdigheter som gjør det enklere for oss å bruke de digitale hjelpemidlene (Ibid). Hvis jeg skal bruke Gilsters definisjon av digital literacy kan en si at i dagens samfunn bruker de fleste nordmenn digital literacy for å tilegne seg kunnskap om så det er lesing av nyheter på nettaviser eller om det er informasjon skoleelever leter opp for å jobbe med skolefag.

Om digital literacy forklarer Belshaw at begrepet fungerer som en modifisert versjon av literacy (2014). Da Literacybegrepet allerede er et dypt og omfattende begrep blir det da dypere eller tar det for seg en liten del av det som allerede går under literacybegrepet sånn at det blir mindre omfattende? Det er ikke et riktig svar på det spørsmålet ifølge Belshaw. Det er helt opp til den som skal tolke begrepet, enkelte vil kanskje mene at digital literacy gjør begrepet literacy mer tvetydig enn det allerede er. Digital literacy blir tolket forskjellig av forskjellige forskere og derfor fører disse forskerne videre forskjellige forståelser av begrepet (Belshaw, 2014). Jeg kommer til å bruke de definisjonene jeg allerede har skrevet tidligere i innlegget da det er enklere å forholde seg til en definisjon til hvert av begrepene.

Belshaw beskriver bruken av digital literacy som enda mer tvetydig enn literacybegrepet (2014). Men det å ha kunnskap fra forskjellige typer literacy er viktig for å lære mennesker å kunne assosiere og sette ting i kontekst. Det å skulle tilegne seg all kunnskap gjennom digital literacy vil ikke lære folk å forstå sammenhenger. Derfor kan det være problematisk å dele opp typer literacy da alle henger sammen og er nødvendige for å forstå sammenhenger (Belshaw, 2014). På grunn av måten all literacy henger sammen mener enkelte at det vil være problematisk å skulle dele opp disse i modifiserte begreper.

Belshaw påpeker også at literacy alltid har utviklet seg i takt med teknologien (2014). Eksempler på utviklingen av literacy og teknologi er boktrykkekunsten, den førte til flere trykkede tekster som gjorde tekst tilgjengelig for flere mennesker enn tidligere. I dag kan vi låne bøker gratis på datamaskiner fra enkelte bibliotekers nettsider. Utviklingen har ført til et behov for å modifisere begrepet literacy sånn at vi kan dele opp betydningene av begrepet. Visuell literacy og informasjonsliteracy er andre eksempler på hvordan vi kan modifisere literacybegrepet (Belshaw, 2014). Det er viktig å påpeke at selv om vi i dag har modifiserte versjoner av literacy så betyr ikke det at disse ikke hører til under literacy som et eget begrep.  

Det å ha et eget begrep som kun omfatter den digitale delen av literacy er en fordel da den digitale literacyen har ført til helt nye måter folk kan tilegne seg informasjon på. Den digitale delen av literacy er omfattende, men kan ofte med fordel skilles fra literacybegrepet da dette all digital literacy henger sammen med den digitale og teknologiske utviklingen (Knobel & Lankshear, 2015).

Konklusjon

Det å skulle ha et eget begrep for digitale tekster kan gjøre literacybegrepet både vanskeligere og enklere å forstå, alt ettersom hvordan en definerer digital literacy. Min mening er at en tydeligere forstår hva slags literacy det er snakk om når en modifiserer begrepet. I tillegg er begrepet relevant med tanke på den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste årene. Det å spesifisere at det er snakk om literacy gjennom digitale hjelpemidler kun ved å bruke begrepet digital literacy vil gjøre det enklere å forstå hva det er snakk om i enkelte tilfeller.

Jeg er enig med Belshaw om at alle typer literacy henger sammen på et vis, men jeg vil også påpeke at modifisering av literacy ikke er skiller forskjellige typer literacy fra hverandre.

Derfor konluderer jeg med at det å ha et eget literacybegrep for digitale tekster er en fordel, men ikke nødvendig i alle sammenhenger.

Kildeliste

Belshaw, Doug. The essential elements of digital literacies. (2014). Hentet 20.09.16 fra: file:///Users/Tirilosaurus/Downloads/The%20Essential%20Elements%20of%20Digital%20Literacies%20(v1.0).pdf

Knobel, Michele & Lankshear, Colin (2015). Digital Literacy and digital literacies. Hentet 21.09.16 fra: https://files.itslearning.com/File/Download/GetFile.aspx?FileName=digital_literacy_and_digitalliteracies_-_policy_pedagogy.pdf&Path=sMay4IfdbGoeBO1fhwm3DsjltyQOAr03qZ3RJaCndHdhBv9%2b6MUkcQxzU6gKqS6g%2bBXQM%2b7K%2fxxUYPF7GxQ3EZ0l9k4%2by2pW6SYHMZwRqoxqZBk5awBZg573Qx4bUtvM7qrf%2bkjOT3Y2GzmJtkRhZXPiVqEDdOFkE3fE9T%2b19aM%3d&MimeType=application%2fpdf&Domain=ntnu.itslearning.com&TimeStamp=636104084739995074&Signature=U%2bgvGLENnkapTc7xRuFCgX3p94P9It%2b10bPObRa%2f2Zp5UFbjVp7A0YV5lBd6hDctwr3SxNoFe3hYxXHCNIBvEXsie6nhSAsExAfGVkwfS8mlq8GQoLzdiRkJH%2bsMWcfREIDaDdll4MeJuiwIdzmk4sKkpr1rWUaUbSjeMaMl5uM%3d

Merriam – Webster. (udatert). Hentet 23.09.16. fra: http://www.merriam-webster.com/dictionary/literacy