Blogginnlegg 2

Bloggoppgave 2 - Av Magnus Howes Gunnerød

John Buschman


Jeg har valgt meg ut en artikkel kalt «Information Literacy, “New” Literacies, and Literacy» av John Buschman. Selve artikkelen ble publisert i The University of Chicago Press: Journals, og er en artikkel fra 2009. Artikkelen ble funnet i databasen til JSTOR, som etter mitt skjønn må kunne klassifiseres som en sikker kilde til informasjon. Den ble aksessert 03.11.16 og er en del av bloggoppgave 2 i faget NORD2600. I dette blogginnlegget kommer jeg til å ta for meg innholdet i artikkelen og forklare dette i sammenheng med både nye og gamle definisjoner av literacy.

Artikkelen åpner med en innledning der forfatteren forklarer at literacy en gang var et begrep folk forsto og hadde kjennskap til. Men i takt med et samfunn som stadig utvikler seg til å bli mer og mer digitalisert, har også literacy som begrep endret betydning og innhold. Buschman viser til at man før digitaliseringen virkelig tok til, kunne se på literacy som det motsatte av illiteracy, og at dette var en definisjon som langt på vei kunne være tilstrekkelig tidligere. Med inntoget av digital literacy, men også endringer i bibliotek og informasjonsvitenskap gjør at literacy nå krever ytterligere forklaring. Forfatteren slår altså tidlig fast at betydningen av begrepet nå er mer flytende, og noen av hovedtrekkene og spørsmålene man ønsker svar på er om gamle definisjoner av literacy fortsatt kan brukes når man introduserer nye begrep og varianter av literacy.

Noe av grunnen til dette er at den elektroniske og digitale verden nå har splittet literacy i flere biter, noe som gjør at man etter hvert må betegne literacy som literacies. Altså i flertall. Dette samsvarer med synet til blant annet Belshaw og hans presentasjon av literacy som et begrep som spenner vidt. Buschman redegjør deretter for hvordan man kan forstå begreper som LIS (library and information science) og IL (information literacy). Han hevder at forståelse for disse begrepene er viktig for å forstå literacy, og motsatt. I innledningen reiser han også en rekke spørsmål, blant annet om gamle former og betydninger av literacy holder forståelsen av LIS tilbake, eller om nye betydninger av literacies er så forskjellige fra nye definisjoner som det vi kanskje ønsker å hevde.

I artikkelen tar han også opp problematikken rundt tekst og hva slags betydning som tilføyes tekst som begrep når det sees i sammenheng med teknologi, som e-post, internett virtual reality (VR) eller mobilteknologi. Når teknologien trekkes inn i forståelsen av tekst som begrep, utvider man også forståelsen og definisjonen, som igjen fører til utvidelsen av denne varianten av literacy. I teksten tar han også for seg en kritikk av IL, og viser til hvordan det spesielt er teoretikere med bakgrunn LIS som står for denne typen kritikk. Han tar også for seg muntlighet og koblingen dette har til literacy. Akkurat dette er et interessant aspekt å merke seg, da man gjerne henfaller til å se literacy i et rent tekst-perspektiv.

I artikkelen blir det også redegjort for forskjellene på muntlig skriftlig utøvelse av literacy, basert på forskning av teoretikere som Ong og Olson. Spesielt Olson har en betraktning som kan være verdt å merke seg; når barn introduseres for skriftspråk oppfatter de det å skrive som noe som er direkte knyttet til verden, heller enn et språk om verden. Buschman bruker dette til å forklare hvordan literacy, og trening i dette, allerede tidlig av, er en prosess der man skal identifisere og distansere. Literacy-trening gjør at språk i større grad blir gjenstand for tankeprosesser og diskurs. Olson kaller dette for metalingvistikk, og viser til at høyere grad av literacy – slik vi har sett at flere andre teoretikere også vurderer – krever en forståelse av forskjellen på en antakelse og en interferens.

På mange måter ønsker også Buschman å komme fram til hva literacy kan bety, både generelt, men også for den enkelte bruker. For å se dette i sammenheng har han også valgt å legge fokuset på IL og ILS, to begreper som ble forsøkt forklart innledningsvis. Slik jeg ser det, er artikkelen svært relevant for emnet, fordi den reiser spørsmål direkte knyttet til mye av det som danner grunnlaget for emnet. Hva er literacy? Hvorfor literacy? Hvordan og hvorfor definere literacy? Selv om forståelse for IL og ILS nok ligger i et særinteressefelt og ikke nødvendigvis knyttes direkte opp mot emnets innhold, men disse begrepene er ifølge Buschman verdt å se i lys av literacy og hva begrepet betyr.

Noe av dette er også kjernen for selve artikkelen. Den blir relevant fordi den fremlegger en annen måte å angripe utfordringene ved å forstå literacy på, og viser at det er mulig å se begrepet i en annen kontekst. At man i tillegg evner å benytte flere innfallsvinkler for å belyse begrepet er etter mitt skjønn viktig for å forstå hva emnet handler om. Da er det også spennende at man får lete opp egne kilder for å finne svar. Alt i alt er artikkelen noe tung, men gir man den en sjanse kan den bidra til å belyse begrepet ytterligere.


_______________________________

Buschman, J. (2009). Information Literacy, “New” Literacies, and Literacy. The Library Quarterly: Information, Community, Policy, 79(1), 95-118. doi:1. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/10.1086/593375 doi:1