søndag 25. september 2016

Alternativ A


Alternativ B.
Oskar Alvereng

”I dag kan du bli norsklærer uten å ha lest verken Holberg eller norrøn litteratur”.[1] Sitatet kommer fra Torill Steinfeld ved UiO i en artikkel i Klassekampen fra 2013 hvor spørsmålet om hvorvidt dagens lærerutdanningsinstitusjoner fokuserer nok på den litterære delen av norskfaget kontra den formidlende delen av faget: språk, tekst osv. Men spørsmålet burde nok heller være: Hvilken betydning har norskfaget, og litteraturen spesielt, for dagens og morgendagens samfunn? Er det fortsatt like viktig at alle skal ha pløyd seg igjennom ”Synnøve Solbakken” før en har gjort seg ferdig med grunnskolen?

Hvilket samfunn lever vi i dag og hva er det som preger samfunnet i dag jamfør tidligere? For det første; vi lever i en tekstmediert, sosial verden hvor ulike former for tekster, sammensatte eller ikke, preger hverdagen til alle mennesker.[2] 80 prosent av alle arbeidstakere er avhengige av å kunne forstå tekst.[3] Med andre ord er verden den dag i dag en helt annen en fra den for bare 50 år siden. Det er tekster rundt oss til en hver tid og det påvirker hvordan en nå må forholde seg til tekster. Kunnskapsløftet har på mange måter tatt hensyn til denne utviklingen, og har i læreplanen tatt større hensyn til blant annet språkutvikling med fokus på lesing, semiotikk, argumentasjon og tekstproduksjon i stedet for fokus på hva en leser og hvorfor en leser (litterære tekster). Debatten gjelder hvorvidt den klassiske litteraturen fortsatt er viktig for fremtidens unge, og det er det som er spørsmålet og stridens kjerne. Skal alle kjenne til Synnøve Solbakken og hvorfor skal en det?

Om alle skal lese Synnøve Solbakken, Ibens ”Et dukkehjem” eller et annet kanonisert, litterært verk i løpet av skolegangen, må det ligge en kulturell forankring i bunn for å kunne legitimere at en slik leseliste skal kunne forsvares. Gjennom kulturell forståelse av litteraturen, evner en å ta opp verdier og normer samfunnet er tuftet på! Klassisk, kanonisert litteratur (normativt sett, da det ikke er noen faktisk, kanonisert litteratur i Norge i dag)  må kunne gi fremtidens borgere noe annet enn et gufs fra fortidens nasjonsbyggingsprosjekt kun for prosjektets skyld. Med det legger jeg i at for å kunne forstå litteraturens rolle i dagens samfunn, så må en se hva en legger i litteraturens funksjon i samfunnet.

Jon Smidt hevder i artikkelen ”Skviset ut av læreplanen”[4] at litteraturen er knyttet sterkt opp til begrepet ”danning”. Altså er litteraturen med på å forme unge til selvstendige, reflekterte, undrende og kreative individer. Men også egenskapen til å forstå og tolke tekster av ulikt slag blir utviklet. Dannelse er på mange måter et konservativt begrep en gjerne forbinder med det tidligere borgerskapet, men i denne teksten ligger det en annen forståelse til grunn: forståelse av tekst sett ut i fra individet i lys av samfunnets kulturelle bagasje. Med forståelse av litterære tekster ut fra sin egen samtid og fortid, vil man på den måten forstå teksters gjennom et kritisk perspektiv og øke elevenes danning.

På samme måte som da Camilla Collet skrev i ”Kvinden i litteraturen” at ”Romanen er en Afspejling af Livet (...)”, kan en forstå det i en kontekst hvor en mener at litteraturen er en avspeiling av livet. Slik som Gudmund Hernes i sitt essay ”Samfunnets store speil” beskriver påvirkningen av litteraturen i norskfaget i dagens og morgendagens samfunn, så kan det virke som om en forståelse av litteraturen i seg selv er en forståelse av norskfaget og samfunnet i som sådan.[5] Den kyndigheten en opparbeider seg ved arbeid med litterære tekster vil på den måten hjelpe unge elever/studenter i et hverdagsliv som er fullt av tekster.

Jeg er på mange måter enig i den kritikken som kommer mot læreplanens høyere prioritering av språkferdighet og kommunikasjonsdelen kontra den litterære delen i dagens norskfag og den bekymringen som meddeles angående studenters mangel på kjennskap til Wergeland o.l. Vi er omringet av litteratur som krever tolkning, forståelse og det å kunne plassere innhold og perspektiver i ulike kontekster. For å opparbeide seg en slik kyndighet, vil bruk litterære tekster være en god måte å tilegne seg disse egenskapene. I en verden hvor tekster ikke bare finnes i lærebøker, romaner, aviser, men også i svært stor grad lett tilgjengelig på internettet i form blogger, videosnutter, multimodale tekster osv. Her er det kanskje svært sjeldent av Synnøve Solbakken eller Peer Gynt dukker opp i sin originalitet, men det betyr ikke dermed at Bjørnson og Ibsen ikke spiller en viktig rolle i norskfaget som sådan. Den kunnskapen  og dannelsen en sitter igjen med vil hjelpe til å sortere ut disse multimodale tekstene og fordre til at individenes eksponering blir møtt med refleksjon, kritisk tenkning, forståelse og en økt bevissthet til hvordan ulike sosiale grupper knyttes til sosialisering, ideologier og maktrelasjoner i forskjellige tekster og i kommunikative praksiser.[6]

En forståelse for hvordan slike maktrelasjoner og sosialisering påvirker individene gjennom digital kommunikasjon, som i dag preger hverdagen, vil skapes gjennom arbeid med litteratur. Egenskaper det ellers vil være vanskeligere å tilegne seg. En kan se på litteratur i norskfaget som modningsfaget til individet. Det er vanskelig å teste slik modenhet, eller dannelse om du vil, men det vil komme til syne med tanke på hvordan individet reagerer på påvirkningen av hverdagslige tekster, både digitale, multimodale, sammensatte tekster og skriftlige verbaltekster.

For å forstå litteraturens plass i samfunnet, og forstå hvorfor mange mener det er forsvarlig å mene at alle skal lese Henrik Ibsen, må en erkjenne litteraturens kulturelle egenskap i sin egen samtid. En må forstå at litteratur er elevens modenhetsfag som forbereder en på fremtiden ved hjelp av studier av fortid og nåtid gjennom litteratur. En formidler av kultur og evnen til kritisk tenkning, kulturell- og critical literacy, eller kyndighet/forståelse om du vil. Norsk er for meg akkurat dette som Jon Smidt sa det: ”(...) å forstå norskfaget som et levende kulturfag, der elevene står i dialog med stemmer (tekster) fra mange tider og lærer noe om hvordan tekster kan gi ulike perspektiver på verden.” ved hjelp av den skrivekyndige delen av faget. I dag, og i fremtiden, vil norskfaget drives fremover av spenningen mellom litteratursiden og språksiden. Og så lenge disse er avhengige av hverandre vil litteraturen alltid stå sterkt i norskfaget.

For å oppsummere kort, så vil det kunne være mulig å uteksamineres fra UiO uten å ha spesiell kunnskap om Wergeland, men litteraturen og norskfaget i dag og i tiden fremover vil trenge lærere med kulturell forståelse for formidlingsoppgaven de har og dannelsesreisen elevene skal igjennom. På bakgrunn av dette kan en vel kanskje tenke seg at så lenge lærere har denne kulturelle forståelsen bør iveren etter en kanonisert, norsk litteratur legges litt på is?

Litteraturliste:

(1) "Ibsen forsvant fra pensum", Klassekampen 26.10.2013, s. 17 – Del 1

-      (2)  Professor Street, Brian V. (2005). Understanding and defining literacy. Background paper prepared for the Education for All Global Monitoring Report 2006, Literacy for Life (2005)

-       (3) Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik (2005). Tilgangskompetanse. Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I: Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. (Red. Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Laila Aase). Det Norske Samlaget

-       (4) Skviset ut av læreplanen”, Dag Eivind Undheim Larsen. Klassekampen 1. 17.12.2015. Side 28.

-      (5)  Samfunnets store spei”, Gudmund Hernes. Morgenbladet. 22. januar 2016. Nedlastningsdato 23.09.2016. Url: https://morgenbladet.no/ideer/2016/01/samfunnets-store-speil

-     ( 6 )Dagrun Skjelbred og Aslaug Veum (red.). Literacy i læringskontekster. Første utgave. (2013). Cappelen Damm



6 kommentarer:

  1. Hei, Oskar, og velkommen i gruppen! Jeg skal etter beste evne kommentere design og formaliteter i ditt innlegg. Det er rom for å bruke flere virkemidler, så som bilder eller figurer, som kan bidra til å formidle budskapet bedre og kanskje gjøre lesingen mer lystbetont. Du har valgt å skrive en ren tekst, noe som f.eks. bidrar positivt ift. innlasting og lesbarhet på mobil og nettbrett. Dette er for øvrig i tråd med interne diskusjoner i Prima selskap 61 i forkant av bloggingen. Brødteksten er på 1074 ord, altså innenfor kravet på 800-1500 ord. Språkføringen ser ut til å være sikker: du bruker faguttrykkene riktig, og jeg har ikke funnet skrivefeil. Du refererer til litteratur både forståelig, oversiktlig og konsekvent. Høy kvalitet på dette punktet, altså!

    SvarSlett
  2. Hei, Oskar!
    Flott at vi har fått et tilskudd til gruppen som gir en ny stemme til literatur/tekst-fag debatten i norsk.

    Jeg skal kommentere på mottakerbevissthet og kunnskapsnivå for ditt blogginnlegget.

    Du viser et høyt kunnskapsnivå er du har god innsikt til saken, som setter deg i stand til å sette fingeren på hva som er kjernen i debatten. Du problematiserer godt rundt dette. Du tar tak i elementet av tradisjonell litteratur på en bedre (mer saklig) måte enn noen av innleggene i avisdebatten – du kutter direkte til rota og kommer ikke med noe vimsvams om at «sånn er det bare». Derimot underbygger du påstandene dine med relevant pensumlitteratur og skaper et interessant og saklig tilskudd til debatten.

    Jeg mener du oppfyller alle krav for mottakerbevissthet. Du gjør rede for saken for oss som lesere og gjør det spennende ved å ta aktivt stilling i saken. Vi som lesere blir dermed utfordret til å reflektere. Jeg synes ordvalg slik som «gufs» gir teksten visuelle assosiasjoner – noe mottakeren alltid setter pris på. Noe du kunne endret, men da pirker jeg: Å redigere til noe kortere setninger kunne gjort teksten mer lettlest og vært mer innbydende for mottakeren.

    Utmerket jobbet!

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

  4. Hei Oskar! Jeg skal kommentere relevansen og mottakerbevisstheten i din tekst.

    Relevans:
    Gjennom hele teksten holder du deg til tema og bruker relevante tekster fra pensum og andre kilder. Du bruker korte og fine eksempler og kommer deg rett tilbake til tema når du er ferdig med å forklare eksemplene.

    Mottakerbevissthet:
    Du har skrevet på en måte som er oversiktlig og forståelig for en leser. God bruk av eksempler og du gjør stoffet interessant. Det eneste jeg vil pirke på er at teksten ikke er tydelig oppdelt på noen måte. Det hadde vært mer oversiktlig hvis du hadde litt luft mellom avsnittene.

    SvarSlett
  5. Hei, Oskar Ante!

    Jeg ser tidlig at du har en måte å skrive på som vekker interesse. Jeg leste innlegget ditt med stor iver, og det fikk meg til å se mange av poengene i et nytt lys. Jeg skal fokusere ekstra på ferdighetsnivå og mottakerbevissthet i denne kommentaren. Ferdighetsnivået ditt virker å være gjennomgående høyt. Slik jeg tolker det, har du oversikt over stoffet, og dette kommer fram gjennom gode analyser. Disse blir igjen forsterket av noen riktig gode eksempler. Teksten er godt utformet, men lange setninger og mye tekst kan til tider gjøre at den til tider kan oppfattes som krevende. Jeg synes likevel den fungerer, da målgruppen bør inneha nok forkunnskaper til å forstå og diskutere stoffet du omtaler. Bra innlegg!

    SvarSlett
  6. Hei, Oskar! Som flere av de andre her skriver, har du skrevet en bloggpost som preges av både engasjement, saklighet og mottakerbevissthet. Du integrerer fagkunnskap, referanser til foregående debatt og egne synspunkter veldig fint, slik at den indre sammenhengen i teksten din er god. Men jeg er samtidig enig med Magnus og Siri i at setningene dine innimellom kan bli litt lange og kronglete. Noen steder kan du velge enklere syntaktiske løsninger for å gjøre teksten enda tydeligere - og dermed mer overbevisende.

    En stor styrke er det at du fremstår reflektert og balansert i møte med problemstillingen. Her er det rom for flere, spenningsfylte synspunkter, samtidig som du viser at det ikke er så enkelt som for eller mot klassisk litteratur, for eller mot fastlagte leselister. Kanskje kan du likevel gjøre eget standpunkt enda klarere? Du argumenterer for Smidts syn (og her er jeg enig med deg), samtidig som selve kanonspørsmålet da blir hengende litt i løse luften. Dersom du ikke mener det er så viktig om vi har fast kanon eller ikke, så kan du nettopp gjøre et poeng ut av dette.

    Fint at du trekker inn dannelsesperspektivet. Her kan du kanskje også trekke veksler på Laila Aases artikkel. Selv om den i utgangspunktet er knyttet til skriveopplæring, så setter den ord på noen viktige aspekter ved selve dannelsesbegrepet som kan være nyttig for deg.

    SvarSlett