Alternativ B: Trenger vi egentlig en egen definisjon av literacy for digitale tekster?

NORD2600 - Siri Helena Skarby - Bloggoppgave 1

Trenger vi digital literacies?

Har du du noen gang gransket en e-post som er ute etter å svindle seg? Kan du publisere et blogginnlegg og påvirke store folkemasser? Husker du da du plutselig fant ut at Control+C kunne kopiere en tekst? Har du dvelt ved om du skal bruke et stort smilefjes eller et lite i en chattesamtale? Hvis det går lekende lett når du gjør de samme tingene nå, har du kanskje tilegnet deg god digital literacy på området, likevel er det ikke alltid overførbart til en ny digital kontekst. Men er det egentlig nødvendig å sammenfatte literacy innen disse verktøyene, mens de skilles fra å kunne benytte ikke-digitale eller analoge verktøy?

For å kunne diskutere hvorvidt det er nødvendig med en egen definisjon av literacy for digitale tekster, vil jeg først gi en forståelse av hva begrepet literacy er.  

I Skjelbred og Veum (2013) blir bruken av begrepet literacy gjennom historien gjort rede for. Ordet literacy ble første gang brukt på 1900-tallet, men illiteracy, altså analfabetisme, ble et etablert fagord på 16-1700-tallet med kristningen og lesingen som fulgte med. Gjennom tidene har de forventningene samfunnet setter til mestring av å benytte tekst endret seg. På 1900-tallet blir skriving en allmennferdighet, og begrepet literacy etableres med betydningen å ”kunne lese og skrive”, men gjennom det som blir kalt ”a literacy decade” mellom 2003-2013 blir både tekstbegrepet og omfanget av literacy utvidet. Begreper som multiliteracies (The London group, 1996) og multimodal literacy omfavner de sammensatte tekstene som vokser frem i denne perioden.

Jeg forstår etter å lese teksten til Skjelbred og Veum (2013) at literacy er å tilegne seg de ferdighetene som er nødvendige for å få tilgang til samfunnet og de tekstene som finnes i samtida. I artikkelen foreslår de oversettelsen ”tekstkyndighet” som et norsk alternativ til ordet, noe som indikerer at en skal ha kunnskap og kjennskap til tekster.

Skaftun et.al (2013) prøver å integrere den nye utviklingen i definisjonen av literacy, og kobler literacy til tegn som representerer verden og tilgang til tegn. Han deler det i tre nivåer av tilgang som viser at en tekst har både en sender (tilgang til skrift), en mottaker (tilgang til tekst) og en tekstkultur eller kontekst, være seg en digital tekst eller i papirform. Skaftun et.al (2013) søker altså, som tittelen avslører, å åpne definisjonen av literacy til å omfavne også digitale tekster/kontekster.

Belshaw (2014) peker på at literacy alltid innebærer teknologi. ”Literacy handler om å bruke et verktøy for et bestemt formål” (s. 14, min oversettelse). Han forstår altså literacy som å bruke et redskap for et formål, og dette formålet er å kommunisere med andre. Han skiller mellom ”traditional print literacy” og "digital literacies", men åpner også for spørsmålet om en kan ha en egne literacies også for andre områder.

Kanskje er det min søkekompetanse det skranter på, men jeg opplever det som vanskelig å finne en god kilde på hva digitale verktøy egentlig vil si. Digital blir nemlig brukt med en betydning som ikke rommer sin opphavelige betydning. Ordet kommer fra fra latin ’digitus’ som betyr finger. Da mennesker tidlig regnet med fingrene er opphavet også knyttet til tall. Digital har så fått en betydning som har nesten utelukkende med data og datateknologi å gjøre, og tilknyttingen til ordet kan ha noe å gjøre med at datateknologi er basert på binære tallsystemer (Tallmo, 2011). På bloggen til IKT-barnehagen nevnes en rekke eksempler på digitale verktøy, som videospill, MP3, mobiltelefon, webkamera, mikrofon og internett (Hva digitale verktøy er!, 2011). Dette stemmer mer eller mindre overens med hvilke verktøy som kommer til syne når jeg tenker på hva digitale verktøy er. Disse er verktøy i stadig fornyelse som muliggjør en effektiv og hurtig kommunikasjon som kan spille på flere sanser, der avstand ikke lenger blir et hinder for å veksle ytringer.

I Belshaw (2014) kapittel 2 belyses problemet med hvorfor vi trenger å operere med et eget begrep for literacy for digitale verktøy. Han peker på at den originale betydningen for literacy, ”å kunne lese og skrive”, vekker mange spørsmål til formålet og graden av forståelse for lesingen og graden av klarhet for skrivingen, samt hvilken kontekst det skal leses og skrives i (s. 22). I følge Bradshaw (2014, s.16) trengs det en ny literacy for hver slik ny kontekst som utvikles som en skal kommuniseres med. De digitale kommunikasjonsverktøyene krever altså ulike mikro-literacies som en kan diskutere under begrepet: ”digital literacies”.

I Belshaw (2014) ser vi et ønske om å modellere en egen literacy for digitale tekster som må tilpasses den enkelte situasjon. Etter å lese boken til Belshaw sitter vi igjen med 8 grunnelementer en må ha ”kyndighet” i for digitale verktøy. Disse er henholdsvis Det kulturelle elementet, Det kognitive elementet, Konstruksjonselementet, Det kommunikative elementet, Mestringselementet, Det kreative elementet, Det kritiske elementet og Det samfunnsmessige elementet oversatt til norske termer. Digital literacies kan derfor forstås som graden av å mestre det som forventes innenfor de ulike elementene, og Belshaw understreker at de ulike elementene vil være mer eller mindre viktige ut fra hvilken sammenheng du befinner deg i.

I kunnskapsløftet (LK06) uttrykkes det blant annet at eleven skal ”kunne bruke digitale verktøy” (Kunnskapsløftet, 2014). For å undervise innen dette feltet, kan der være gunstig å ha en definisjon å vende seg til. Belshaw (2012) uttrykker at det trengs veiledende prinsipper for å utvikle digital literacies. Vi skal se litt på behovet for en slik type undervisning og hvordan de essensielle elementene kan være hjelpemiddel.

Bente Kalsnes (2012) viser til en undersøkelse av Monitor 2011 der det kommer fram at unge ønsker opplæring om digitale verktøy (55% av foreldre, 44% av lærere). Det at den nye generasjonen er født og oppvokst med digitale verktøy betyr nemlig ikke at de er bevisst på bruken av disse.

• Barna vet hvordan de kan endre passord, sende (naken)bilder eller slemme meldinger anonymt. Men de trenger veiledning fra foreldre og lærere om hvorfor de bør la være å «facerape» en venninne eller sende hatmeldinger til en klassekompis. De trenger også å få høre hvorfor det ikke er så lurt å sende nakenbilder til en nettvenn, eller til og med en kjæreste, fordi man ikke vet hvor bildet vil ende opp (Kalsnes, 2012).

Denne undersøkelsen og artikkelen viser at det ligger et behov og en forventning blant unge om å få opplæring av digitale verktøy. Det å ha en egen definisjon for digital literacies og 8 elementer å vise til kan bidra til å konkretisere denne opplæringen. For eksempel kan en peke på, ut fra ovenstående sitat, at unge kan ha god literacy innenfor Det kognitive elementet og Mestringselementet for bruken digitale verktøy, mens de har mangel spesielt innen det Det kritiske elementet for vurdering av egen praksis.

Definere kommer av latin og betyr ”avgrense”. For å definere noe er man nødt til å gi det en fellesnevner ved å avgrense det fra noe annet. Jeg vil derfor diskutere hvorvidt det er mulig å definere hva digital literacies er. Utfordringen her blir at begrepet har en dimensjon av tvetydighet og at Belshaw mener vi bør omfavne denne.

Jeg vil starte med å ta for meg Det kognitive elementet og Konstruksjonselementet da jeg i disse elementene finner noen argumenter for å snakke om digital literacies avgrenset fra det Belshaw kaller ”traditional ’print’ literacy”.

Det kognitive elementet

Ved digitale verktøy finnes der kognitive elementer som ikke gjelder for andre verktøy, selv om disse ikke er til stede på alle digitale arenaer. For eksempel at en da må skjønne hvor og hvordan ting er plassert i et digitalt verktøy. Vi har ikke fysiske lag av papirer som flyttes og snues. Når vi går fra en nettside til en annen, vil den forrige tilsynelatende forsvinne, i alle fall fra den skjermen du opererer på. Navigering gjennom mappesystemer, faner og verktøylinje krever at brukeren har en mental forståelse av at én fysisk skjerm kan vise et stort spekter av ulike nettsider, dokumenter og programmer. Og at for å navigere gjennom disse bruker en kontroller, konsoller og taster på en spesiell måte. Dette gjelder både for TV, datamaskin, spillkonsoller, telefon og andre digitale verktøy med og uten skjerm.

Konstruksjonselementet

Når en skal konstruere ytringer med digitale verktøy, er der noen mer eller mindre felles måter å uttrykke seg på. For eksempel kan en tast gjøre at du produserer store bokstaver og du kan sette inn smilefjes for å vise følelser. Når en skal kommunisere bør en være klar over at det å uttrykke seg i CAPs Lock kan bli oppfattet som roping, og at fravær av emoticons i en chattesamtale kan gjøre at du virker sur, mens det vil være uprofesjonelt å bruke emoticons i formelle sammenhenger. Disse er kunnskaper om konstruksjon av tekst som finner sted primært for digitale verktøy.

Vi ser på de ved de to elementene at det er mulig å finne fellestrekk for digitale verktøy, som ikke er aktuelle for analoge.

Jeg har søkt å avgrense literacy og finne fellestrekk for digital literacies, men Belshaw (2014, s. ) mener det ikke er målet å lage en utvetydig definisjon av digital literacies. Dersom en gjør dette står begrepet i fare for å bli en død metafor (s.26). Jeg mener likevel en viss kategorisering er nødvendig for å kunne operere med begrepet på en produktiv måte. Jeg ser behovet for å presisere noe slik at en hver samtale om digital literacies ikke blir en felle for misforståelser. Men som vi ser ovenfor finnes der en del muligheter ved digitale verktøy som er felles, og kan avgrenses fra andre verktøy. De 8 essensielle elementene gjør det mulig å definere hvilke kyndigheter som er felles for digitale plattformer, selv om de stilles ulike krav til ut fra situasjon.

Forventningene til grunnleggende ferdigheter i samfunnet har endret seg gjennom tidene. På 16-1700 tallet var en tekstkyndig en som mestret lesekunsten, men både begrepet tekst og forventningene til kyndighet har forandret seg i årenes løp. Med fremsteg i teknologi har vi fått flere digitale verktøy som danner ekstra plattformer for literacy, men når du skal kommunisere betinger også kommunikasjonssituasjonen for gang til gang hva literacy innebærer.

Opererer man med Belshaws ”essential elements for digital literacies” kan det være fruktbart å snakke om literacy for digitale verktøy for seg. Elementene viser aspekter en kan være mer og mindre tekstkyndig i, som gjelder spesifikt for disse verktøyene – og som vi har sett er det et behov for en slik definisjon for opplæringen av digitale ferdigheter. I midlertid er tvetydigheten og de interne forskjellene i digitale verktøy så store at det er vanskelig å definere. Også elementene vil ha ulik grad av relevans innad i digital literacies. Belshaw omfavner at begrepet blir tvetydig, men vi har da ikke en måte å definere begrepet som gir klarhet og presisjon for hva det er snakk om. En hver samtale om digital literacies kan derfor enten være en felle for misforståelser eller en kilde til diskusjon og nye tankesett.

Referanseliste

Belshaw, D. (2012, 22. mars)

Belshaw, D. (2014). The Essential Elements of Digital Literacies. Hentet 25. August 2016 fra: http://digitalliteraci.es/

Hva digitale verktøy er!. (2011, 19. september). Hentet 25. September 2016 fra: https://iktibarnehagen.wordpress.com/2011/09/19/hva-digitale-verktoy-er/

Kalsnes, B. (2012, 02. oktober) Myten om mediagene- rasjonen. Hentet 25. September 2016 fra: http://www.nrk.no/ytring/myten-om-mediagenerasjonen-1.8334868 

Kunnskapsløftet. (2014, 9. april). Hentet 25. September 2016 fra https://snl.no/Kunnskapsl%C3%B8ftet

Skaftun, A. m.fl. (2015) Towards an Integrated View of Literacy. I Nordic Journal of Literacy Research. (vol. 1, s. 1-3.) Hentet 24. September 2016 fra: https://nordicliteracy.net/index.php/njlr

Skjelbred, D. og Veum, A. (2013). Literacy i læringskontekster. I Skjelbred, D. og Veum, A. (red.), Literacy i læringskontekster. (1. Utg., s. 11-25). Oslo: Cappelen Damm AS.

Tallmo, K.-E. (2011). Hva er egentlig digitalisering?. Hentet 25. September fra: http://www.unt.se/kultur-noje/vad-ar-egentligen-digitalisering-2461489.aspx