søndag 25. september 2016

Bloggoppgave B

Hva gjør vi med en definisjon?


Bloggtekst 1 Oppgave B. digital literacy.

Trenger vi egentlig en egen definisjon av literacy for digitale tekster? Diskuter spørsmålet med utgangspunkt i Belshaw 2014 samt minst én selvvalgt artikkel fra den øvrige pensumlitteraturen.

Bloggtekst 1 Gustav Hopen

Hva bruker vi en definisjon til? En definisjon av definisjon vil være en spesifisering av hvilken mening en knytter opp til et ord eller uttrykk i en gitt kontekst. Hvorfor trenger vi så definisjoner? For at andre deltakere i en kommunikasjonssituasjon skal forstå hva avsenderen mener med et utsagn. En definisjon skal kunne invitere et bredere publikum som mottaker av utsagnet avsender sender.
Belshaw er tilbakeholden med å komme med en klar definisjon på digital literacy i sin bok «The essential elements of digital literacy». I følge Belshaw, må definisjonen av digital literacy komme fra deg som leser. Hvordan du formulerer definisjonen vil komme an på den aktuelle situasjonen hvor begrepet nyttes. Det betyr ikke at Belshaw utelar en forklaring på hva digital literacy er, i boken (Dette ville vært noe absurd, med tanke på tittelen).
Trenger vi en egen definisjon for literacy i digitale tekster? Svaret er ja, men med noen forbehold.
Tekst har endret seg. Det høres kanskje rart ut, men tekst er ikke det samme som det var for 10, kanskje bare 5 år siden. Vår forståelse av hva en tekst er har blitt mye bredere. For bare noen århundrer siden var skrivekyndighet en egenskap forbeholdt bare en nisje av samfunnet. I dag er skrivekyndigheten nært 100% i det minste i den vestlige verden (Belshaw, 2014).
Tidligere definisjoner av literacy som strengt talt bare skrivekyndighet er i dagens globaliserte samfunn mangelfulle. Jeg vil selv, og uten noen fancy, kilde anslå at brorparten av skriveprosesser som skjer, i det minste her til lands, skjer gjennom et digitalt medium. Denne teksten som jeg skriver nå, men som du leser i ditt eget «nå», er skrevet på en ASUS-PC ikke for hånd, ingen penn og papir involvert. Er det så noe annet å skrive på PC enn med penn?
Som vi så deler Belshaw literacy inn i åtte perspektiver, vi så også at alle disse kan anvendes for digital literacy. Han deler dem altså inn i cultural, cognitive, constructive, communicative, confident, creative, critcal og civic. En dypere innføring i alle disse perspektivene ville ikke vært hensiktsfult for den gjeldende teksten, da dette vil ta stor plass, og kaste bort dyrebar tid for akkurat du som leser denne teksten nå. Jeg skal likevel forsøke å definere alle perspektivene med en setning.

Cultural – å forstå den kulturelle konteksten teksten opererer i.
Cognitive – å vite hvordan man skal utføre skriving eller lesing rent metodisk.
Constructive – å kunne skape en tekst eller skape en forståelse av tekst.
Communicative – å beherske kunsten i å formulere en mening i tekst.
Confident – å kunne utøve tekstforståelse med selvtillit for et bedre resultat.
Creative – å skape noe helt nytt i tekst.
Critical – å kunne gjennomskue maktstrukturer og åpenbarheter i literacy
Civic – at skrivingen tjener det sivile samfunn.

Alle disse elementene som Belshaw mener er integrative innen en forståelse av literacy, er ikke bare anvendbare i digital literacy, men også nødvendige for å forstå hva literacy i det hele tatt er. Literacy, digitalt eller ei, er jo et begrep en ikke bare kan søke opp på google og finne en enkel setning som gir øyeblikkelig forståelse (Da hadde vi jo ikke hatt et helt fag om det).
Hvorfor er det så viktig at vi forstår hva literacy handler om? Ved forståelse av begreper kan en lettere forske på et emne. Men er det noen årsak til at vi skal forske på literacy? For å kunne styrke tekstanvendelse, tekstforståelse og tekstkritikk hos befolkningen.
Trengs så dette? En studie kalt KAL-undersøkelsen, utført av Lars Sigfred Evensen seint på 90-tallet viser at norske grunnskoleelever i de aller fleste tilfeller velger en fortellende tekst over en reflekterende tekst. Dette blir sett på som problematisk. Da de fleste tekster elevene skal skrive i høyere utdanning og også i livet videre vil være reflekterende (Berge og Herzberg, 2005). Målet med norskfaget er jo tross alt ikke at alle skal bli roman- og novelleforfattere.
Hvordan skal så dette løses? Hvordan skal vi styrke disse kvalitetene, og friste grunnskoleelever til å skrive mer reflekterende tekster? Jeg mener Belsaw introduserer en modell som kan anvendes til formålet. Nemlig SAMR-modellen.

Belshaw snakker om at digital literacy kan anvendes på fire måter i undervisning. «Substitution» går på å erstatte et akustisk virkemiddel med et digitalt et. «Augementation» går på å anvende et digitalt hjelpemiddel på en måte som er praktisk og hensiktsmessig for oppgaven. «Modification» går på at parameterne for oppgaven endrer seg etter inkluderingen av et digitalt hjelpemiddel. «Redifinition går på at introduseringen av et digitalt hjelpemiddel skaper nye oppgaver som en ikke før har kunnet tenke seg.
Utfordringen for oss norsklærere bør altså gå på å introdusere skriveoppgaver innen reflekterende tekst, som gjør bruk av digitale hjelpemidler på en spennende måte. Dette tror jeg kan forbedre undervisningskvaliteten og gjøre det morsommere for grunnskoleelever å engasjere seg selv for oppgaven.
Dette er grunnen til at vi trenger en klar definisjon på literacy i digitale tekster. Vi behøver en ekte diskurs rundt temaet, og flere norsklærere må henge med på den nye måten å skrive tekst på, slik at grunnskolen lettere forberede elevene sine til videregående, universitetet og jobblivet.

Litteraturliste: 
Belshaw, D. (2014). The Essential Elements of Digital Literacies. Hentet 24 sept. 2016
Berge, Kjell Lars. Herzberg, Frøydis. (2005) Ettertanker- og tanker rundt fremtidens utfordringer. Fra "Ungdommens skrivekompetanse"  Universitetsforlaget: Oslo

6 kommentarer:

  1. Jeg skal kommentere på mottakerbevissthet og design i dette blogginnlegget.

    Hei Gustav.
    Fint innlegg der du kommuniserer godt med leseren. Du forutsetter en viss kunnskap til tema og pensumlitteratur for å lese teksten, noe jeg mener er berettiget for mottakergruppen for teksten. Jeg henger med på hektene og tenker du går inn i diskusjon med meg som leser da du tørr å komme med subjektive meninger. + for dette. Teksten blir nærliggende det fagspråket og de kunnskapene en student, lærer og faginteressert vil ha.

    Du får også pluss for å utnytte bloggmediets potensial ved at du er en av de få på vår blogg som har inkludera en figur/bilde. Figuren er relevant, men på engelsk, derfor fint at du reder ut om begrepene på norsk.

    En positiv tilbakemelding på disse aspektene, som fortjent. Lykke til videre!

    SvarSlett
  2. Hei Gustav! Jeg ble nysgjerrig på definisjonen av perspektivet Civic: "at skrivingen tjener det sivile samfunnet". Det hadde vært fint om du kunne utdype hva som menes med akkurat dette.

    SvarSlett
  3. Hei, Gustav! Jeg skal etter beste evne kommentere relevans og ferdighetsnivå i ditt innlegg. Jeg ser at du diskuterer spørsmålet ved å bruke Belshaws tekst og en selvvalgt artikkel (Berge og Herzberg 2005), slik instruksen lød. Spørsmålet er antakelig for stort til å kunne besvares uttømmende i løpet av ett blogginnlegg, men din diskusjon dekker flere elementer på et nødvendig grunnivå og åpner for videre diskusjon omkring hvordan lærere bør tilrettelegge opplæringen. Du gir uttrykk for din egen mening, men jeg oppfatter ikke at du konkluderer bombastisk. Invitasjon til diskusjon er jo en av bloggens funksjoner. Etter hva jeg kan se er analysen utført på en måte som setter leseren i stand til selv å ta stilling i spørsmålet i en innledende fase. Bra!

    SvarSlett

  4. Hei Gustav! Jeg skal kommentere formaliteter og kunnskapsnivået i teksten.

    Formaliteter:
    Du har omtrent 900 ord, altså er du godt over minimumskravet. Når jeg leser teksten er det en klar innledning, hoveddel og avslutning, men du kunne kanskje delt opp teksten litt mer for å gjøre den mer oversiktlig. Litt mer bruk av rom mellom avsnittene, kan hende dette bare skjedde når du skulle overføre teksten fra et skriveprogram til bloggen. Ellers likte jeg godt at du hadde en egen del hvor du kort beskrev Belshaws åtte perspektiver på literacy. Det var også fint at du tok med et bilde av SAMR-modellen. Du har og brukt gode kilder fra pensum.

    Kunnskapsnivået:
    Det virker som om du har peiling på det du skriver om og det vises tydelig ved at du skriver og beskriver med dine egne ord det du finner i pensum. Det er skrevet på en god og forståelig måte. Også bra at du trekker inn hvorfor dette er relevant for lærerstudenter og du viser dette på en god og forståelig måte.

    SvarSlett
  5. Hei, Gustav!

    Jeg skal gi deg en liten kommentar på innlegget ditt, og kommer til å legge vekt på ferdighetsnivå og mottakerbevissthet.

    Selve teksten er godt skrevet, og jeg mener personlig at drøftingen din fungerer godt. En spennende analyse som gir inntrykk av at du har forstått stoffet bygger opp under dette. Spesielt godt var eksemplet om tekst som noe foranderlig.

    Selve teksten er godt tilpasset alle som har interesse for norsk, norskfaget og/eller literacy generelt. Her synes jeg teksten fungerer godt, da det ikke er noen tvil om at personer innenfor dette segmentet vil forstå og ha nytte og glede av teksten. Fint innlegg, Gustav! Gleder meg til fortsettelsen.

    SvarSlett
  6. Gustav!

    Jeg må for det første kommentere din språklige stil; her regjerer du og du kommuniserer veldig godt med leseren på en enkelt og lett måte. Denne stilen likte jeg godt, og det kledde oppgaven veldig bra som sådan. Oppgaven er også særs relevant for oss fremtidige lærere, og det gjenspeiles i teksten at du viser et kunnskapsnivå som er veldig høyt med tanke på begrepsforståelse og selve bruken av begreper i teksten.

    SvarSlett