Bloggoppgave 1.
Blogger: Bård.
Jeg velger:
"Alternativ C – norsk og multiliteracy
Bruk den multimodale analysen fra økta den 6.
september som utgangspunkt for å skrive et blogginnlegg der du diskuterer hva
retorikk kan brukes til i arbeidet med å utvikle elevers multiliteracy. Bruk relevant pensumlitteratur som støtte for
diskusjonen, f.eks. Løvland 2010, Jewitt 2016 og/eller Liestøl
m.fl. 2009 (ev. også Jonas Bakkens Retorikk
i skolen).".
Her skal det handle om kritisk vurdering av
sammensatte tekster. Teksten tar inn teori fra studiet i NORD 2600 høsten 2016.
Økta fra 6.september er utgangspunktet. Vi diskuterte
en reklame for NRC, Flyktninghjelpen. Annonsen fra NRC er et eksempel på en
sammensatt tekst. For å komme fra flyktning-eksempelet og over til en diskusjon
av hva retorikk-kunnskap kan brukes til, trekkes forskjellige teorier inn i det
følgende.
Reklamen var et stående fargebilde i A4-format som
viser et flatt, brunt landskap uten grønne vekster. Midt i bildet er det som
ser ut til å være en gutt i rød genser, som går innover på en vei. I bakgrunnen
ser det ut til at det stiger svart røyk opp fra et punkt. Assosiasjonene går
lett til krigsherjede områder i Midt-Østen. Som en konsekvens av antakelsen,
går det an å tenke seg at røyken skyldes brennende bildekk.
Gutten holder høyre arm ut til sin høyre side. Til
høyre for hånden hans befinner det seg et kunstig tekstfelt som i form minner
om et menneske av omtrent dobbelt så stor høyde som gutten: tekst i hvit skrift
er arrangert slik at den danner en silhuett som ikke er omringet av avgrensende
linjer. Tekstfelt-mennesket ser ut til å strekke ut en arm – i retning av
gutten med den røde genseren. Hånden til gutten ser ut til å gripe rundt hånden
til det anonyme tekstfelt-mennesket .
Teksten i tekstfelt-mennesket starter øverst (i
hodet), og forteller det som formodentlig er fakta: "I dag er mer enn 20
millioner barn på flukt over hele verden, og tallet øker hver dag".
Teksten går gjennom menneskeformen og ender i føttene – de delene av kroppen
som ofte setter et menneske i stand til å bevege seg, hva enten det er på flukt
eller ikke. Nedenfor føttene, og nederst i reklamen, befinner det seg en svart,
rektangulær boks, og inne i den er det mer hvit skrift: "BLI FADDER RING
08009".
Det virker umiddelbart rimelig å anta at det hvite,
men ellers anonyme tekstfelt-mennesket er ment å representere noe eller noen
som holder gutten i hånden, mens ferden går gjennom et ufruktbart landskap i
retning av et sted i bakgrunnen, hvor det kanskje har foregått krigshandlinger.
Annonsen bruker bildet for å skape emosjonell reaksjon hos mottakeren og tekst
til fakta-budskapet. Alt i alt kan dette ha vært en effektiv annonse, egnet til
å overtale mange av mottakerne.
TEORI for DISKUSJON
For å utvikle elevers multiliteracy, kunne det være
formålstjenlig å ta inn kritisk teori. Teoribakgrunnen
for diskusjonen kunne hentes fra Jewitt, Liestøl, og Løvland, tre
meningsberettigede artikkelforfattere på pensum i Nord 2600 høsten 2016.
Liestøls (2009) utgangspunkt er at alle vil ha behov
for å forstå sammensatte tekster i retorisk sammenheng. Jewitts (2016) tekst
handler i korte trekk om at et multimodalt perspektiv på tekst har som mål å
dekke kommunikative kanaler og former ved å se på hvordan digitale elementer
spiller inn sammen med f.eks. kroppsspråk, bildebruk, o.l. Løvlands (2010) tekst
innfører begreper for analyse av multimodale tekster, med henblikk på den
samfunnsmessige nytten av en analyse som benytter disse begrepene: økt
bevissthet fører til bedre kommunikasjon, og i tillegg vil en slik økt
kompetanse kunne gi bedre forståelse av samfunnet vi lever i. Alt dette virker
relevant for elever som lærer om multiliteracy. Før en retorisk analyse kunne det
være fornuftig å tilby elevene en begrepsavklaring.
Det gikk an å starte med Løvland, som støtter seg på
arbeidene til Kress og van Leeuwen i årene 2001-2005. "Modal" i
"multimodal" kommer fra engelsk, mode:
måte. Løvland kan dermed si at multimodale tekster
kombinerer enheter som skaper mening på forskjellige måter. Løvland
støtter seg på Gunther Kress sine begreper materiell form (lyd, fargestifter, kroppen vår, digitale punkt) og kulturskapt
organiseringsmåte (ulike språksystemer: skriftspråk, kroppsspråk,
gester). Såkalte smileys har f.eks. mange modaliteter. Systemene varierer i
kompleksitet: i noen systemer kan tegn byttes uten at meningen endres mye. I
andre systemer kan små detaljer ha stor betydning.
Løvland definerer to typer multimodale samspill:
"multimodal
redundans" skjer når flere systemer kommuniserer samme
informasjon på ulike måter. I barnebøker kan bilder og tekst ofte kommunisere
det samme. Lesere kan bli passive av stor redundans.
Den andre typen kaller Løvland "funksjonell
spesialisering" (men begrepet ble innført av Kress): ulike
modaliteter har spesialiserte oppgaver, f.eks. at teksten kommuniserer logikk,
fornuft og nødvendighet (logos), mens
bilder spiller på empati (pathos).
Funksjonell spesialisering eksemplifiseres med et
effektivt håndballag der de like spillerne har ulike spesialiteter – en
beskrivelse av noe som i Trondheim vel er bedre kjent under navnet godfot-teori.
Løvland introduserer Theo van Leeuwens fire prinsipper for samspill som ofte finnes i
multimodale tekster: rytme, komposisjon, informasjonskobling, og dialog.
Løvland gir eksempler på at rytmen i en tekst
(bok, film, osv.) skapes når leseprosessen strekkes ut i tid, da fokus på
motsetninger og gjentakelser skaper rytmen, og da brudd med rytmen kan brukes for å fremheve
viktig informasjon. Komposisjonen har å
gjøre med den romlige organiseringen. Informasjonskobling handler
om hvordan de ulike modalitetene kobles sammen, noe som åpner for manipulasjon.
Dialog mellom modaliteter har form som et initiativ og en
respons, slik som i en samtale. I en reklame handler dialogen om at annonsen
formidler et budskap som skal utløse en bestemt reaksjon hos mottakeren.
Gruppen vår kikket på en annonse som ser ut til å vise flyktninger i nød, og
hvor dialogen består i at mottakeren blir overtalt og responderer ved å donere
penger via å ringe til et nummer som annonsen oppgir.
Jewitt omtaler fem ulike
nøkkelkonsepter- Av disse handler mode om et sett
sosiale og kulturelt formede ressurser som må være til stede før noen kan legge
frem en påstand eller mening. En semiotisk ressurs finnes
når meningsutvekslingen er materielt, sosialt, og kulturelt forankret, altså
når den forankret i virkeligheten. "Modal affordance" er et omstridt begrep, som
Kress bruker for å beskrive mulighetene og begrensningene i de forskjellige
modi. Hva som går an i praksis, vil vel være omskiftelig? "Multimodal ensembles" er representasjoner eller
interaksjoner som består av flere modi. Meningsfunksjoner består
av tre deler: 1)valg hvor folk skaper mening ved at ressurser representerer
verden og deres oppfatning av den; 2)valg hvor mening skapes ut fra lokale
mellommenneskelige relasjoner, og; 3)valg hvor mening er en funksjon av
sammenhenger mellom tekst og organisering. En mening forblir uansett subjektiv.
Annonsen som PrimaSelskap61 kikket på, inviterer til å bli tolket som en
semiotisk ressurs i seg selv.
Liestøl ser på retorikkens deler (Ciceros 5 faser): inventio – dispositio – elocutio – memoria – actio. Liestøl gir eksempler på moderne tolkninger
av disse delene. Så tar Liestøl inn de fire retoriske
modi: eksposisjon – argumentasjon – beskrivelse – fortelling, hvoretter han fokuserer mest på fortellingen. Fortellingen fremstiller grovt sett et
menneskelig subjekt som har et prosjekt og som gjennomlever en kjede av kausalt
sammenhengende begivenheter. Ved at elementene kommer i en bestemt rekkefølge
og sammenheng, gir fortellingen altså svar på hvorfor noe skjer.
Liestøl gir eksempler på historier som
informasjonsbærere, deriblant reklamer. Liestøl beskriver Greimas' aktantmodell
(1966): subjektet har en hjelper og en konflikt med en motstander i sitt
prosjekt for å oppnå et objekt som kan sikres gjennom en giver eller
kommuniseres til en mottaker. I eventyret "Askeladden og de gode hjelperne"
er f.eks. Kongen lenge en motstander, men han blir deretter giver.
Aktantmodelen er brukt om oppbyggingen til spillefilmer,
TV-serier, og nyhetssendinger. I reklame-sammenheng kunne objektet som
presenteres være å gi penger il flyktninger – men hensikten med reklamen er å
få folk til å overføre penger til en annonsør som iallfall var ukjent for Prima
Selskap 61.
Reklamen som PrimaSelskap61 studerte, ser ut til å
vise en sammenheng mellom omgivelsene (det karrige, kanskje krigsherjede
landskapet) og situasjonen som gutten i den røde genseren befinner seg i – og som
dermed også ser ut til å forklare hvorfor NRC har laget annonsen for å løse det
påtrengende problemet med å hjelpe denne gutten.
Et kritisk blikk
De ovenfor nevnte begrepene kan brukes for å rette et
mer kritisk blikk mot annonsen. PrimaSelskap61 ble etter diskusjon samstemt om
at det finnes en mulighet for at teksten kan oppfattes som manipulerende: bildet
som dominerer annonsen, og hvis spesialfunksjon det er å spille på mottakerens
emosjoner, ser ut til å ha blitt manipulert. Da er det en sjanse for at
annonsen manipulerer med følelser: Figuren til en stor voksen person er fylt
med flytende tekst, men den har ikke noe omriss som definerer grenser. Den
store, menneskeliknende formen har riktignok en skygge, men den er åpenbart
lysere i fargen enn skyggen til personen ved siden av. Kanskje er det uheldig
at annonsen kan oppfattes som manipulerende? Dette kan redusere mengden
innsamlede midler (den påtrengende situasjonen i reklame-sammenheng), slik at NRC
kanskje kan hjelpe færre mennesker (målet for innsamlingen).
Det er i hovedsak tekstboksen som kommuniserer at den
unge personen (hvis ansikt vi ikke ser) er en flyktning. I 2016 er det teknisk
overkommelig å manipulere bildet av personer mot en generell bakgrunn fra Getty
Images: bakgrunnen har ikke mange detaljer men en mer generell utforming. Forgrunnen
får hovedfokus – noe som er poenget med all annonsering. For å motvirke dette,
kunne gruppen ha ønsket å se et kjent ansikt gå god for budskapet, f.eks Hilde
Frafjord Johnson eller Jan Egeland.
Elever med høyere grad av digital literacy ville i
denne sammenhengen ha større forutsetninger for å sette seg inn i den virkelige
situasjonen. Uavhengig av om mottakeren som først ser annonsen responderer ved
å ringe inn eller ikke, kan digital literacy i det minste bidra til å spre budskapet
om behovet for flere faddere: empati med barn i nød er annonsens kjerne.
Leseliste:
Jewitt,
Carey. "Multimodal analysis", ss. 69-84 i The Routledge Handbook of Language and Digital Communication (red.
A.Georgakopoulou og T.Spilioti). Tilgang 19.09.2016 via www.ntnu.no. Routledge.
London, New York. 2016. Web.
Liestøl, Fagerjord,
& Hannemyr. "Sammensatte teksters retorikk", ss. 115-139
I Liestøl, Fagerjord & Hannemyr Sammensatte
Tekster. Tilgang 19.09.2016 via www.ntnu.no. Cappelen Ak. 2009. Web.
Løvland, "Multimodalitet og multimodale tekster",
ss. 1-5 i tidsskriftet Viden og Læring,
nr.7, mars 2010. Tilgang 19.09.2016 via www.ntnu.no. Web.
Godt arbeid Bård. Om jeg skulle pekt på en ting, hadde det vært en manglende definisjon på begrepet "manipulasjon". NRCs reklame forsøker jo å påvirke oss her og når du bruker begrepet manipulasjon, som en bearbeiding av orginalbilde, gir dette assosiasjoner til leseren, som kanskje gir et uheldig bilde av reklamen. Som jeg nevnte ved offline-møtet vårt, syns jeg det var veldig flott at du valgte å farge fagbegrepene rødt. Dette gjør den store teoridelen din mer oversiktelig.
SvarSlettJeg skal kommentere på relevans og ferdighetsnivå for denne bloggoppgaven.
SvarSlettHei Bård.
Spennende lesing for en som har vært med på reklameanalyse- prosessen og blir fint inkludert i teksten.
Du drøfter og analyserer reklamen godt, men jeg synes drøfting av problemstillingen kunne vært mer ryddig. Jeg synes nøkkelordene retorikk og multiliteracy kunne vært mer fokus på i avslutningen, og ville droppet begrepet "digital literacy" da dette begrepet blir brukt på ulike måter av forskjellige forskere.
Du svarer på oppgaven når du presiserer at å operere med retorikkens begreper vil kunne utvikle et kritisk blikk mot annonsen, men jeg savner at du da drar linjer ut fra denne konkrete multimodale teksten i den gitte situasjonen, og inn i lærerens (evt. foreldres, skoleverkets, samfunnets) arbeid med å utvikle elevers multiliteracy.
Lykke til videre!
Hei Bård! Jeg skal kommentere kunnskapsnivået og mottakerbevisstheten.
SvarSlettKunnskapsnivå:
Du har skrevet tydelig og oversiktlig med klar oppdeling i teksten. Det er tydelig at du har peiling på det du skriver om og du forklarer oppgaven på en tydelig måte. Jeg liker og at du presenterer de tekstene fra pensum som du kommer til å bruke. Det er og fint at du bruker eksempler og skriver om tema slik du forstår det, f. Eks. Når du beskriver diskusjonen bloggruppa hadde om reklamen. Dette viser at du forstår hva du skriver om og ikke bare bruker eksempel fra pensum.
Mottakerbevissthet:
Du skriver en oversiktlig og klart oppdelt tekst noe som gjør det enklere for leseren å ha oversikt over hva som henger sammen i teksten din. Det at du har brukt rødfarge på enkelte steder for å utheve det som står der er veldig flott! Det gjør at leseren sørger for å lese ekstra nøye på de punktene. Du skriver på en god og forståelig måte. Virker som om du har tenkt på mottakeren når du har skrevet teksten.
Et godt stykke blogginnlegg det her, Bård! Design og formaliteter er det jeg har fokusert mest på og som jeg skal kommentere.
SvarSlettDesignmessig er du her dristig. Du bruker noen plasser rød skrift for å utheve og tydeliggjøre ord og setninger som, jeg formoder, er viktige. Tanken er veldig bra og jeg liker det veldig godt. Det skaper en god dynamikk og er i utgangspunktet med på å gjøre teksten mer lystbetont samtidig som der er pedagogisk smart å knytte farge og utheving av enkle og og uttrykk for å kunne huske det bedre. Men jeg vil påstå at det i denne teksten ikke nødvendigvis er så gunstig utført. Og da mener jeg at det for meg virker litt kaotisk til tider og at jeg ikke helst skjønner mønsteret i fargebruken. Noen ganger er det parenteser, andre ganger etternavn, noen ganger hele setninger osv. Kanskje litt mere konsekvent bruk? Men idéen og tanken bak er kjempegod!
Formaliteter:
For meg virker alt det formelle på plass. God og oversiktlig kildebruk. Språkbruk og rettskriving ser for meg helt perfekt ut.
God kveld, Bård!
SvarSlettJeg skal gi en liten kommentar til innlegget ditt, med fokus på kunnskapsnivå og mottakerbevissthet.
Kunnskapsnivået ditt er åpenbart høyt. Dette er noe man får inntrykk av allerede etter noen få avsnitt, og som gjør at man kan lese teksten med en følelse av at dette er betraktninger det er verdt å ta med seg videre. Meget imponerende!
Innlegget er også smart strukturert, med oppdelinger som gir mening og som bidrar til at det blir enklere å forholde seg til både dine meninger, samt fagstoff. Rødfargen som blir brukt på noen av stedene bidrar til å gjøre teksten tilgjengelig for erfarne lesere, så vel som ferske. Herlig lesning!
Hei, Bård! Beklager sein tilbakemelding fra meg. Innlegget ditt ble borte for meg i bloggvrimmelen. (Det sier kanskje litt om min digitale literacy ...)
SvarSlettI dette innlegget viser du god oversikt over relevant pensum, og du er innom mange sentrale begreper. Jeg lurer likevel på om "digital literacy" og "digitale elementer" er riktig anvendt i denne sammenhengen. Hvilken digital literacy aktualiserer en slik tekst når den deles ut på et ark?
I begynnelsen av innlegget ditt bruker du en del plass på å beskrive den sammensatte teksten. Kunne det vært en idé å legge ut en faksimile i stedet?