Bloggoppgave 1.

Blogger: Bård.

Jeg velger:

"Alternativ C – norsk og multiliteracy

Bruk den multimodale analysen fra økta den 6. september som utgangspunkt for å skrive et blogginnlegg der du diskuterer hva retorikk kan brukes til i arbeidet med å utvikle elevers multiliteracy.  Bruk relevant pensumlitteratur som støtte for diskusjonen, f.eks. Løvland 2010, Jewitt 2016 og/eller Liestøl m.fl. 2009 (ev. også Jonas Bakkens Retorikk i skolen).".

Her skal det handle om kritisk vurdering av sammensatte tekster. Teksten tar inn teori fra studiet i NORD 2600 høsten 2016.

Økta fra 6.september er utgangspunktet. Vi diskuterte en reklame for NRC, Flyktninghjelpen. Annonsen fra NRC er et eksempel på en sammensatt tekst. For å komme fra flyktning-eksempelet og over til en diskusjon av hva retorikk-kunnskap kan brukes til, trekkes forskjellige teorier inn i det følgende.

Reklamen var et stående fargebilde i A4-format som viser et flatt, brunt landskap uten grønne vekster. Midt i bildet er det som ser ut til å være en gutt i rød genser, som går innover på en vei. I bakgrunnen ser det ut til at det stiger svart røyk opp fra et punkt. Assosiasjonene går lett til krigsherjede områder i Midt-Østen. Som en konsekvens av antakelsen, går det an å tenke seg at røyken skyldes brennende bildekk.

Gutten holder høyre arm ut til sin høyre side. Til høyre for hånden hans befinner det seg et kunstig tekstfelt som i form minner om et menneske av omtrent dobbelt så stor høyde som gutten: tekst i hvit skrift er arrangert slik at den danner en silhuett som ikke er omringet av avgrensende linjer. Tekstfelt-mennesket ser ut til å strekke ut en arm – i retning av gutten med den røde genseren. Hånden til gutten ser ut til å gripe rundt hånden til det anonyme tekstfelt-mennesket .

Teksten i tekstfelt-mennesket starter øverst (i hodet), og forteller det som formodentlig er fakta: "I dag er mer enn 20 millioner barn på flukt over hele verden, og tallet øker hver dag". Teksten går gjennom menneskeformen og ender i føttene – de delene av kroppen som ofte setter et menneske i stand til å bevege seg, hva enten det er på flukt eller ikke. Nedenfor føttene, og nederst i reklamen, befinner det seg en svart, rektangulær boks, og inne i den er det mer hvit skrift: "BLI FADDER RING 08009".

Det virker umiddelbart rimelig å anta at det hvite, men ellers anonyme tekstfelt-mennesket er ment å representere noe eller noen som holder gutten i hånden, mens ferden går gjennom et ufruktbart landskap i retning av et sted i bakgrunnen, hvor det kanskje har foregått krigshandlinger. Annonsen bruker bildet for å skape emosjonell reaksjon hos mottakeren og tekst til fakta-budskapet. Alt i alt kan dette ha vært en effektiv annonse, egnet til å overtale mange av mottakerne.

TEORI for DISKUSJON

For å utvikle elevers multiliteracy, kunne det være formålstjenlig å ta inn kritisk teori. Teoribakgrunnen for diskusjonen kunne hentes fra Jewitt, Liestøl, og Løvland, tre meningsberettigede artikkelforfattere på pensum i Nord 2600 høsten 2016.

Liestøls (2009) utgangspunkt er at alle vil ha behov for å forstå sammensatte tekster i retorisk sammenheng. Jewitts (2016) tekst handler i korte trekk om at et multimodalt perspektiv på tekst har som mål å dekke kommunikative kanaler og former ved å se på hvordan digitale elementer spiller inn sammen med f.eks. kroppsspråk, bildebruk, o.l. Løvlands (2010) tekst innfører begreper for analyse av multimodale tekster, med henblikk på den samfunnsmessige nytten av en analyse som benytter disse begrepene: økt bevissthet fører til bedre kommunikasjon, og i tillegg vil en slik økt kompetanse kunne gi bedre forståelse av samfunnet vi lever i. Alt dette virker relevant for elever som lærer om multiliteracy. Før en retorisk analyse kunne det være fornuftig å tilby elevene en begrepsavklaring.

Det gikk an å starte med Løvland, som støtter seg på arbeidene til Kress og van Leeuwen i årene 2001-2005. "Modal" i "multimodal" kommer fra engelsk, mode: måte. Løvland kan dermed si at multimodale tekster kombinerer enheter som skaper mening på forskjellige måter. Løvland støtter seg på Gunther Kress sine begreper materiell form (lyd, fargestifter, kroppen vår, digitale punkt) og kulturskapt organiseringsmåte (ulike språksystemer: skriftspråk, kroppsspråk, gester). Såkalte smileys har f.eks. mange modaliteter. Systemene varierer i kompleksitet: i noen systemer kan tegn byttes uten at meningen endres mye. I andre systemer kan små detaljer ha stor betydning.

Løvland definerer to typer multimodale samspill: "multimodal redundans" skjer når flere systemer kommuniserer samme informasjon på ulike måter. I barnebøker kan bilder og tekst ofte kommunisere det samme. Lesere kan bli passive av stor redundans.

Den andre typen kaller Løvland "funksjonell spesialisering" (men begrepet ble innført av Kress): ulike modaliteter har spesialiserte oppgaver, f.eks. at teksten kommuniserer logikk, fornuft  og nødvendighet (logos), mens bilder spiller på empati (pathos).

Funksjonell spesialisering eksemplifiseres med et effektivt håndballag der de like spillerne har ulike spesialiteter – en beskrivelse av noe som i Trondheim vel er bedre kjent under navnet godfot-teori.

Løvland introduserer Theo van Leeuwens fire prinsipper for samspill som ofte finnes i multimodale tekster: rytme, komposisjon, informasjonskobling, og dialog. Løvland gir eksempler på at rytmen i en tekst (bok, film, osv.) skapes når leseprosessen strekkes ut i tid, da fokus på motsetninger og gjentakelser skaper rytmen, og da brudd med rytmen kan brukes for å fremheve viktig informasjon. Komposisjonen har å gjøre med den romlige organiseringen. Informasjonskobling handler om hvordan de ulike modalitetene kobles sammen, noe som åpner for manipulasjon. Dialog mellom modaliteter har form som et initiativ og en respons, slik som i en samtale. I en reklame handler dialogen om at annonsen formidler et budskap som skal utløse en bestemt reaksjon hos mottakeren. Gruppen vår kikket på en annonse som ser ut til å vise flyktninger i nød, og hvor dialogen består i at mottakeren blir overtalt og responderer ved å donere penger via å ringe til et nummer som annonsen oppgir.

Jewitt omtaler fem ulike nøkkelkonsepter- Av disse handler mode om et sett sosiale og kulturelt formede ressurser som må være til stede før noen kan legge frem en påstand eller mening. En semiotisk ressurs finnes når meningsutvekslingen er materielt, sosialt, og kulturelt forankret, altså når den forankret i virkeligheten. "Modal affordance" er et omstridt begrep, som Kress bruker for å beskrive mulighetene og begrensningene i de forskjellige modi. Hva som går an i praksis, vil vel være omskiftelig? "Multimodal ensembles" er representasjoner eller interaksjoner som består av flere modi. Meningsfunksjoner består av tre deler: 1)valg hvor folk skaper mening ved at ressurser representerer verden og deres oppfatning av den; 2)valg hvor mening skapes ut fra lokale mellommenneskelige relasjoner, og; 3)valg hvor mening er en funksjon av sammenhenger mellom tekst og organisering. En mening forblir uansett subjektiv. Annonsen som PrimaSelskap61 kikket på, inviterer til å bli tolket som en semiotisk ressurs i seg selv.

Liestøl ser på retorikkens deler (Ciceros 5 faser): inventio – dispositio – elocutio – memoria – actio. Liestøl gir eksempler på moderne tolkninger av disse delene. Så tar Liestøl inn de fire retoriske modi: eksposisjon – argumentasjon – beskrivelse – fortelling, hvoretter han fokuserer mest på fortellingen. Fortellingen fremstiller grovt sett et menneskelig subjekt som har et prosjekt og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter. Ved at elementene kommer i en bestemt rekkefølge og sammenheng, gir fortellingen altså svar på hvorfor noe skjer.

Liestøl gir eksempler på historier som informasjonsbærere, deriblant reklamer. Liestøl beskriver Greimas' aktantmodell (1966): subjektet har en hjelper og en konflikt med en motstander i sitt prosjekt for å oppnå et objekt som kan sikres gjennom en giver eller kommuniseres til en mottaker. I eventyret "Askeladden og de gode hjelperne" er f.eks. Kongen lenge en motstander, men han blir deretter giver.

Aktantmodelen er brukt om oppbyggingen til spillefilmer, TV-serier, og nyhetssendinger. I reklame-sammenheng kunne objektet som presenteres være å gi penger il flyktninger – men hensikten med reklamen er å få folk til å overføre penger til en annonsør som iallfall var ukjent for Prima Selskap 61.

Reklamen som PrimaSelskap61 studerte, ser ut til å vise en sammenheng mellom omgivelsene (det karrige, kanskje krigsherjede landskapet) og situasjonen som gutten i den røde genseren befinner seg i – og som dermed også ser ut til å forklare hvorfor NRC har laget annonsen for å løse det påtrengende problemet med å hjelpe denne gutten.

Et kritisk blikk

De ovenfor nevnte begrepene kan brukes for å rette et mer kritisk blikk mot annonsen. PrimaSelskap61 ble etter diskusjon samstemt om at det finnes en mulighet for at teksten kan oppfattes som manipulerende: bildet som dominerer annonsen, og hvis spesialfunksjon det er å spille på mottakerens emosjoner, ser ut til å ha blitt manipulert. Da er det en sjanse for at annonsen manipulerer med følelser: Figuren til en stor voksen person er fylt med flytende tekst, men den har ikke noe omriss som definerer grenser. Den store, menneskeliknende formen har riktignok en skygge, men den er åpenbart lysere i fargen enn skyggen til personen ved siden av. Kanskje er det uheldig at annonsen kan oppfattes som manipulerende? Dette kan redusere mengden innsamlede midler (den påtrengende situasjonen i reklame-sammenheng), slik at NRC kanskje kan hjelpe færre mennesker (målet for innsamlingen).

Det er i hovedsak tekstboksen som kommuniserer at den unge personen (hvis ansikt vi ikke ser) er en flyktning. I 2016 er det teknisk overkommelig å manipulere bildet av personer mot en generell bakgrunn fra Getty Images: bakgrunnen har ikke mange detaljer men en mer generell utforming. Forgrunnen får hovedfokus – noe som er poenget med all annonsering. For å motvirke dette, kunne gruppen ha ønsket å se et kjent ansikt gå god for budskapet, f.eks Hilde Frafjord Johnson eller Jan Egeland.

Elever med høyere grad av digital literacy ville i denne sammenhengen ha større forutsetninger for å sette seg inn i den virkelige situasjonen. Uavhengig av om mottakeren som først ser annonsen responderer ved å ringe inn eller ikke, kan digital literacy i det minste bidra til å spre budskapet om behovet for flere faddere: empati med barn i nød er annonsens kjerne.

Leseliste:

Jewitt, Carey. "Multimodal analysis", ss. 69-84 i The Routledge Handbook of Language and Digital Communication (red. A.Georgakopoulou og T.Spilioti). Tilgang 19.09.2016 via www.ntnu.no. Routledge. London, New York. 2016. Web.

Liestøl, Fagerjord, & Hannemyr. "Sammensatte teksters retorikk", ss. 115-139 I Liestøl, Fagerjord & Hannemyr Sammensatte Tekster. Tilgang 19.09.2016 via www.ntnu.no. Cappelen Ak. 2009. Web.

Løvland, "Multimodalitet og multimodale tekster", ss. 1-5 i tidsskriftet Viden og Læring, nr.7, mars 2010. Tilgang 19.09.2016 via www.ntnu.no. Web.